Refleksjonsnotat

Da er tiden kommet for å skrive det siste innlegget i bloggen for i år. Det har vært et interessant år med pedagogikk og jeg har lært veldig mye! Mye å tenke gjennom, mye å gjøre, mye og lese og mye å skrive. Bloggen har vært til god hjelp gjennom året. Hadde jeg bare hatt forelesningene og ferdig med det ville jeg nok ikke tenkt like mye over ting som jeg må gjøre når jeg blogger. Da må jeg sette meg inn i fagstoffet og gå gjennom forelesningen på nytt, noe jeg lærer mye av! Først så jeg vel egentlig på bloggingen som litt slit, men etter hvert så jeg verdien i det og håper vi kan fortsette med bloggingen til neste år.

Jeg så kanskje for meg at pedagogikk var et fag med mye tørr teori med kjedelige forelesninger hvor vi kun satt å så frem. Slik har det ikke vært, klart det har vært forelesninger med de aller fleste har vært inspirerende og nyttige. Det har også vært stor variasjon, med gruppearbeid og oppgaveløsning i øktene. IKT er også noe som har gjort pedagogikkfaget interessant, arbeidet med barn og nye medier, animasjoner og sammensatte tekster har lært meg nye ting jeg kan ta med meg videre i undervisningen.
Pedagogisk grunnsyn var temaet i den første oppgaven vi hadde. Her skulle vi sammen i praksisgruppen finne ut hvilket pedagogisk grunnsyn vi hadde. Det var en vanskelig oppgave og det var kanskje litt tidlig for meg å danne meg noe grunnsyn. Vi klarte ikke helt å bestemme oss for hvilket grunnsyn som skulle ligge til grunn. Nå etter mer undervisning, lesning og praksis har jeg endret mitt syn litt. Jeg har vel egentlig alltid tenkt det å gjennomgå stoff og så la elevene jobbe selv med det er den beste måten å undervise på. Grunnen til det er kanskje at det er slik jeg har selv blitt undervist på i alle år. Etter at vi hadde om undersøkelseslandskap er jeg ikke lenger så sikker, på denne måten finnes elevene ut av mer selv, og jeg vil tro at de lærer mer om dette og husker det på en annen måte enn om læreren står fremme på tavla og går gjennom stoffet. Men klart skal det være variasjon i undervisningen.

I praksis har jeg fått mange gode erfaringer og utfordringer. Det er ikke alltid like lett å huske på at det er det positive som skal bli fokusert på. Lett er det også å gi de urolige elevene og ”urokråkene” all oppmerksomhet og ”glemme” elevene som ikke gjør så mye utav seg. Praksis har gjort meg mer sikker på at det er lærer jeg vil bli. Jeg syns det er kjekt å undervise og det er gøy å være med barn.

Oppgavene vi har hatt gjennom året har vært relevante for yrket. Casen om Mons og det yrkesetiske seminaret har kanskje vært oppgavene jeg lærte mest av. Det er bra å jobbe konkret med fagstoff, det lærer jeg mye av.

Etter oppgaven vi hadde om motivasjon har jeg forstått at det ikke nytter med kun ytremotivasjon og belønninger. En elev må ha indremotivasjon. Som lærer må du kunne finne ut hva som gjør at elevene ikke er motiverte, og etter en har funnet ut av det jobbe med å snu det slik at motivasjonen kommer på topp! Dette kommer nok til å bli en stor utfordring.

Jeg har tre år igjen med skole og praksis. Etter disse tre årene håper jeg at jeg er klar til å gå ut som lærer. Det er ikke nok å bare bli lærer jeg vil bli en god lærer, en lærer som er flink til å formidle stoff på en måte som gjør elevene interesserte og lyst til å lære og ikke minst en lærer som klarer å tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på sitt nivå.

Da var den siste bloggen for i år skrevet. Det føles litt godt, et skritt nærmere sommer, det skal bli herlig! Håper på at det er Birgit vi får se til første pedagogikk time neste år (og klart hele året gjennom). God sommer!

Skolefrokost

Skolefrokost på Børtveit var en god avslutning på pedagogikk faget for i år. Det var en god frokost med god mat og kjekk prat! Etter maten fikk vi litt informasjon om hvordan sluttføringen i pedagogikk skulle bli gjort. Det kommer til å bli noen hektiske dager fremover mot sommerferien.

Etter at vi hadde ryddet opp gikk vi til auditoriet for å se på de sammensatte tekstene vi lagde i vinter. Det var gøy å se hvordan de forskjellige gruppene hadde lagt sin presentasjon. Det var en god blanding av gamle og nye barnebøker.

Nå er jeg spendt på hvordan pedagogikk faget blir neste år! Men først en lang og god sommerferie!

Veiledning og vurdering

Veiledning er viktig. Formålene med veiledning er mange. Det som jeg vil si at er viktigst er å fremme motivasjon hos den du veileder. Læring og utvikling skjer gjennom veiledning, feedback, feedforward og gjennom læringsstøttende kommentarer.

I økta tok vi opp begrepet veileder. Hva er et godt ord for det på nynorsk? Vegleiar, rettleiar eller vegvisar. Jeg synes at ”vegvisar” er et passende begrep. En veileder skal vise veien for den som blir veiledet. Er den som blir veiledet på rett spor vil veilederen føre han videre på den rette veien, er den som blir veiledet på feil spor vil veilederen forsøke å vise/ få personen til å forstå hvordan han/hun skal komme på rett spor. Derfor ”vegvisar”.

Veiledning forutsetter dialog. Det er både et saksforhold og en relasjon. Saksforholdet tilhører den som blir veiledet, relasjonen er likeverdig, men den er ofte asymmetrisk. Den som veileder har mer kompetanse på det området enn den som blir veiledet. Noe annet ville kanskje ikke fungert så bra. Det er viktig at den som blir veiledet har tiltro til den som veileder og stoler på det som blir sagt. Om den som blir veiledet ikke har noe tillitsforhold til den som blir veiledet.

Som veileder er det ikke bare råd som skal bli gitt. Det å være utforskende sammen med den som blir veiledet er viktig. Også det og stille de gode spørsmålene som kan få de på rett vei. Det med de gode spørsmålene synes jeg at er litt vanskelig. Det er ikke alltid like lett å stille et godt spørsmål. Ofte er det nok lettest og bare gi svaret rett oppi fanget på elevene, men da vil ikke elevene lærer noe. Om de gode spørsmålene blir stilt må eleven tenke selv og på den måten selv komme frem til et svar. Noe eleven vil lære mye mer av. En veileder må også korrigere. Her er det viktig å ikke bare fokusere på det negative, det vil knekke motivasjonen. Alltid begynne med noe positivt, så trekke frem det som er negativt. Etter det negative/forbedringspotensiale, må det komme noe mer positivt slik at den som blir veiledet sitter igjen med følelsen av at ”dette er noe jeg mestrer”.

Vurdering skjer på flere nivå når det gjelder skoler. Samfunnsnivå med internasjonale tester, nasjonale prøver og eksamensresultat er det som blir vurdert. Ut i fra dette kan man se hvordan skolene ligger i forhold til faglig kompetanse til hverandre. Skolenivå med intern/ekstern skolevurdering, resultat på vitnemål og kompetansebevis. Her er også samfunnsnivået inkludert. På individnivå, som inkluderer både samfunnsnivå og skolenivå er det kartleggingsprøver og vurdering av ulike aktiviteter som blir vurdert.

Jeg synes at det er viktig at elever blir testet jevnlig i sine ferdigheter, gjennom for eksempel målprøver. På denne måten kan læreren se hvordan elevene ligger og ut i fra det vite hva de forskjellige elvene trenger å jobbe med.

Det er mange elever som ikke får god nok vurdering og veiledning på barnetrinnet. Her blir de kanskje roset opp i skyene uten at de egentlig ”fortjener” det. Da vil det bli en tøff overgang til ungdomskolen med karakterer som faktisk viser hvilket nivå du ligger på. Så selv om man skal si positive ting må man ikke gi elevene et urealistisk bilde på egen kompetanse slik at de får en tøff overgang.

Tilpasset opplæring

Alle elver i den norske skole har rett til tilpasset opplæring. I 1998 ble tilpasset opplæring lovfestet. For at det skal bli gjennomført tilpasset opplæring for alle elever må kompetansemålene brytes ned og formuleres på en måte som gjør det mulig for elevene å vite når de faktisk har nådd målet. For å få dette til må læreren ha god kjennskap til faget sitt og kulle skille mellom måloppnåing på høyt nivå i forhold til lavt nivå. Og ut ifra det sette opp ulike mål til hver enkelt elev.

Om det skal foregå tilpasset opplæring i en klasse så må man differensiere. Differensiering handler om å ta hensyn til hver enkelt elev sine forutsetninger og behov når det er bestem hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres. Vi gikk gjennom to forskjellige måter å differensiere på, den første var organisatorisk differensiering. Her skal elevene fordeles etter evner og prestasjonsnivå. Her blir det tatt utgangspunkt i at ”like barn leker best”. Den andre måten var pedagogisk differensiering, her skal tilpassningen skje innen for vanlig klasse eller gruppe. Utgangspunktet her er at barn har ulike forutsetninger og undervisningen må ta hensyn til tempo, nivå og bredde til den enkelte elev. Når jeg hører ordene tilpasset opplæring tenker jeg på de ”svake” elevene, men det er jo like mye de ”sterke” elevene som trenger det. For de ”sterke” blir ikke motiverte av å gjøre oppgaver som ikke passer til deres nivå. Alle elever må få følelsen av mestring, og for å få en følelse av mestring må elevene oppnå progresjon.

Saken om ettergivenhet som undervisningsstrategi var en stygg sak. Det å senke kravene og redusere forventningene til hva elevene skal prestere er ikke noen god måte å drive tilpasset opplæring. Lærere som bruker ettergivenhet som undervisningsstrategi tar ikke opp vanskelig stoff, dermed blir det ikke nødvendig å differensiere. Det er klart at mange lærere går til angrep på rapporten til Dale og Wærness, for det er jo ikke flertallet av lærere dette gjelder. Det som sjokket meg var at det var mange lærere i den videregående skolen som faktisk innrømte at dette var realiteten. Dette må den norske skolen gjøre noe med. Ettergivenhet som undervisningsstrategi er ikke noen god strategi!

I siste del av økten fikk vi et oppdrag. Oppdraget gikk ut på at vi i grupper skulle skissere fire mulige måter å gjennomføre tilpasset opplæring på. Etter at vi hadde laget fire forslag skulle vi velge et av dem å planlegge et undervisningsopplegg med tanke på nivå, fag og gruppe.
Her er de fire forslagene som jeg, Line, Marianne og Maria lagde:

1) Dele opp klassen, eventuelt trinnet i forskjellige grupper etter nivå med utgangspunkt i en kartleggings prøve. Elevene vil selvsagt ha muligheten for å stige og synke i nivå.
2) Arbeidsprogram, for hele klassen, grupper eller enkeltelever. Forskjellige arbeidsprogram med forskjellig vanskelighetsgrad.
3) Dele klassen inn i MI-grupper, med tilpassede oppgaver til hver intelligens.
4) Elevene får individuelle mål med oppfølging fra lærer.

Vi valgte å jobbe videre med vårt første forslag. Denne måten å drive tilpasset opplæring hadde vi alle erfaring med etter praksis. Faget vi tok utgangspunkt i var matematikk. Etter en kartleggings prøve i matematikk vil læreren ha en noenlunde oversikt over nivået til de forskjellige elevene å kunne dele de opp i grupper ut i fra det. I praksisperioden delte vi to klasser på 6. trinn inn i tre forskjellige grupper. Gul gruppe for elevene på høyeste nivå, rød gruppe for de elevene som var litt svakere i matematikk. Den tredje gruppen av elever var på emnekurs, her var elevene som trengte litt ekstra trening innen de forskjellige emnene i matematikk. Elevene som fant ut at det var for lett eller for vanskelig byttet gruppe. Dermed ble det ikke organisatorisk differensiering, men pedagogisk

Yrkesetikk Seminar

Da var yrkesetikk seminaret over. De tre dagene har vært veldig lærerrike. Den første dagen startet med litt undervisning. Taushetsplikten var et av temaene som kom opp. Mange yrkesgrupper som er pålagt taushetsplikt og læreryrket er et av dem. Vi må være forsiktige og tenke over hva vi sier å til hvem vi sier det til.

Læreren skal ikke gi informasjon om/snakke om (ting som ikke passer seg, viktig å bruke sunn fornuft) sine elever. Taushetsplikten gjelder livet ut, også om man slutter i jobben. Overholder man ikke taushetsplikten kan man havne i fengsel. Om en lærer mener at noe er så alvorlig at det er nødt til å bli gjort noe med så har han/hun meldeplikt. Noen eksempler på dette er om det er mistanke om omsorgssvikt, om det er liv, eller helse i fare. Her er det vanskelig å vurdere hva som er så alvorlig at en faktisk må bryte sin taushetsplikt og bruke meldeplikten. Her kan man trekke inn plikt etikk og konsekvens etikk..

Etter undervisningen ble vi delt inn i grupper på tvers av klassene. Jeg var på gruppe med Gunnar og Cato fra A klassen. Det er veldig greit å jobbe i praksisgruppene til vanlig, men det var kjekt å bli kjent med flere fra A klassen.

De fire forskjellige casene vi fikk utdelt var reelle, det gjorde at vi kunne sette oss inn i sakene og dermed tenke på hva vi selv ville gjort om vi hadde havnet opp i en lignende sak. Konsekvensetikk og pliktetikk ble det lagt stor vekt på. Så når den muntlige eksamenen i KRL ikke kommer om så alt for lenge, vet jeg forskjellen.

Når vi arbeider med oppgaver på denne måten blir det mer ”virkelig”, vi klarer å sette oss selv i situasjonen og klarer å trekke inn teori. Vi valgte å sette av mest tid til case 4. Dette var casen om Jørgens dilemma. Her var det mye å ta tak i å diskutere. Jeg vil tro at dette er en problemstilling flere lærere kan havne opp i . Flertallet mot mindretallet. Jeg lærer mye bedre når jeg får brukt teorien til noe, ikke når jeg sitter og leser i en bok. Jeg hatt stort utbytte av disse tre dagene med yrkesetikk!


Etter arbeidet med casene laget vi 10 yrkesetiske bud for lærere:

Yrkesetiske bud for lærere

1)Læreren må forvalte sin makt i samsvar med lovverk, erkjenne grunnverdier og banets rett til likeverdig behandling
- Læreren må ikke misbruke sin makt som lærer, behandle alle elever likeverdig.

2)Læreren er en omsorgsperson og skal alltid tenke på elevens beste.
- Som lærer er du en omsorgsperson og må opptre som en, kanskje spesielt i småskolen.

3)Læreren må gå foran som et godt forbilde både ovenfor elever og foreldre.
- Elevene ser opp til læreren, de blir påvirket av lærerens meninger og handlinger.

4)Læreren har alltid taushetsplikt og opplysningsplikt. Dette må opprettholdes både ovenfor foreldre elever og skole.
- Læreren skal ikke gi informasjon om/snakke om (ting som ikke passer seg, viktig å bruke sunn fornuft) sine elever. Er det noe som læreren mener at er nødvendig å gå videre med har læreren meldeplikt.

5)Læreren må kunne se enkelteleven i forskjellige situasjoner, og kunne gi god oppfølgning og tilpasset opplæring.
- Alle elever er forskjellige og har forskjellige forutsetninger, derfor er det viktig at læreren kan se den enkelte elev i forskjellige situasjoner. Gi god oppfølging og veiledning, om nødvendig gi tilpasset opplæring.

6)Læreren må kunne reflektere over egen kompetanse og kunne vurdere kvaliteten på opplæringen.
- Det er viktig at læreren hele tiden vurderer seg selv. Vurdere om undervisningen når frem til elevene. Kanskje stoffet er for vanskelig eller lett. Da må læreren kunne vurdere kvaliteten og legge om på undervisningen. Her er selvinsikt viktig.

7)Læreren skal ha et godt samarbeid med kollegaene, og kunne samarbeide med disse på en god måte i arbeidet med elevene i skolehverdagen.
- Dette er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og for å trives i jobben.

8) Læreren skal være både inspirerende og motiverende for elevene.
- En lærer må legge opp undervisningen slik at elevene blir motiverte og inspirerte til å lære nye ting.

9) Læreren skal sette krav til elevene og forvente faglig progresjon og sørge for at elevene hver dag skal oppnå en mestringsfølelse.
- Har ikke elevene noen mål de skal nå ser ikke elevene noen grunn til å jobbe hardt. Mestingsfølelse er viktig for elevenes selvbilde og det gir motivasjon til videre arbeid.

10) Læreren må vise vilje til å tenke i nye baner og prøve ut nye metoder.
- Om en lærer alltid legger opp undervisningen likt vil dette bli kjedelig for elevene, litt variasjon er bra.

På fredagen var det fremføring av de forskjellige casene. Det var veldig spennende å høre hvordan de forskjellige gruppene hadde løst casene. Selv om de fleste gruppene hadde nokså like svar på casene, ble det flere høylytte diskusjoner som kunne vart i timevis!

Refleksjon etter praksis uke 9,10 & 11

Da var den siste praksisperioden for i år over. En praksisperiode der jeg lærte mye. Målet mitt for denne perioden var at jeg skulle bli bedre på klasseledelse. Det ble jeg i løpet av disse tre ukene. Men det er mye igjen før jeg blir en virkelig god klasseleder. Øvelse gjør mester sier jeg!


Jeg ønsker at elevene jeg underviser skal like undervisningen. At de ikke skal ha den innstillingen som mange har at det er kjedelig på skolen. Derfor har jeg prøvd å legge opp til variert undervisning. Ikke alle timene ble like varierte og interessante, men jeg prøvde så godt jeg kunne.


Det som har vært greit i klassen vi har vært er at de aller fleste elevene er ivrige og liker å lære. De tenker mye og de kommer med mange gode og reflekterte spørsmål, som kan vippe en hver av pinnen. I mange klasser er det slik at om læren spør et spørsmål så kikker elevene i pulten å vil ikke svare. I denne klassen er det mange ivrige hender i været som vil svare på alle spørsmål.
Alle på praksisgruppen hadde hver sitt matematikk-kurs. Line hadde om tallforståelse, Marianne om addisjon, jeg om subtraksjon og Maria om multiplikasjon. Kursene var for de elevene som ikke var så gode på de forskjellige regnemåtene. Jeg begynte mitt subtraksjonskurs med å sette opp lette stykker uten låning i et plassverdisystem, for å vise elevene hvor enerplassen, tierplassen, hundrerplassen osv. er. Dette klarte de fleste elevene, men da det kom til å låne fra en plass til en annen var det ikke alle som klarte det like lett. Elevene fikk utdelt oppgaver, noen der de skulle sette stykkene opp og regne ut og tekstoppgaver. Tekstoppgavene gikk for det meste ut på penger f. eks: Du går inn i en butikk med 200 kroner og bruker 43 kroner på brus og 19 kroner på chips. Dette er en tekstoppgave som kan knyttes opp til dagliglivet. En oppgave elevene selv kan sette seg inn i å tenke at dette kan de faktisk få bruk for når de går i butikken. Da skjønner de som ikke kan subtrahere at dette er noe de kommer til å få bruk for hele livet.


Et rosignal er noe som er viktig å ha i en klasse har jeg nå erfart. I begynnelsen på disse tre ukene brukte jeg stemmen min på å få ro. Dette er som kjent ikke så veldig heldig for stemmen. Derfor er det å ha et signal om at det skal bli ro en bedre måte å signalisere på. I klassen jeg var i ble det brukt en liten bjelle. Denne fungerte veldig effektivt, det skulle ikke mange ring til for at hele klassen satt som lys. Men det falt meg ikke helt naturlig å bruke denne bjellen i begynnelsen. Jeg har aldri selv hatt en lærer som har brukt noe annet signal enn stemmen, det er kanskje derfor jeg ikke helt klarte å venne meg til dette i begynnelsen. Men etter at jeg hadde brukt bjellen noen ganger vendte jeg meg til det. Så neste praksis periode skal jeg med en gang avtale et rosignal i klassen, har de ikke et signal fra før så blir det nok en bjelle.

Spesialundervising

Spesialpedagogikk er interessant og noe vi har stor utbytte av å ha litt innsikt i. Når vi blir ferdige lærere vi jeg tro at vi alle kommer til å komme borti elever med et funksjonsvikt. Enten det er AD/HD, lese- og skrivevansker, psykiske problem og mobbing for eksempel. Elever som har funksjonssvikt har ikke de samme forutsetningene som andre. De må få tilrettelagt undervisning, i større eller mindre grad for å nå målene i Kunnskapsløftet.

Det å oppdage funksjonshemningen er viktig. På den måten kan eleven få tilrettelagt undervisning så tidlig som mulig. Om en elev begynner på skolen med en funksjonssvikt, uten at noen vet om dette: F. eks at en elev begynner i 1. Klasse med lese- og skrivevansker. Da er det viktig at læreren vet hva som kjennetegner de mest kjente funksjonssviktene slik at problemet blir tatt tak i så tidlig som mulig. Også det å vite hva du skal gjøre om du mistenker, eller oppdager at en elev har en form for funksjonssvikt. Noe jeg ikke viste, var at om du mistenker at en elev har lese- og skrivevansker, så skal du sende eleven til øyenlegen.

Noe jeg tror er veldig viktig for elever med en funksjonssvikt er at de må føle mestring. Føler ikke eleven mestring vil det bli en lang tøff skolegang.

Dyskalkuli var et nytt begrep for meg. Elever med ”tallforbi”. De forstår ikke meningen bak tall og regneoperasjoner. De skjønner ikke hvordan de skal løse tekstoppgaver. Dyskalkuli kommer ofte sammen med andre lærevansker. Elver med dette trenger mye konkretisering i matematikkundervisningen for å kunne forstå logikken bak tallene og regneoperasjonene.

Det var bra vi valgte nettopp spesialundervisning til vår ønskeøkt. Dette ble en økt med mye lærdom, lærdom som vi kommer til å få bruk for senere.

Artikkelen ” Integrering ikke alltid best” (www.forskning.no (1.10.00)) var interessant. Den fikk meg til å tenke. Jeg er ening med tittelen, integrering er nok ikke alltid best. Om skolen ikke har nok kunnskaper og resurser til å ha en elev med en funksjonshemning er det nok bedre å la han/hun gå på en spesialskole der den oppfølgingen som er nødvendig blir gitt. På den andre side; Om de funksjonshemmede går på spesialskoler vil det ikke lenger blir vanlig med funksjonshemning, fordi vi ikke lenger ser dem i hverdagen. Dette kan forverre situasjonen og de vil kanskje bli mindre integrerte.

I brennpunkt episoden om ”De umulige barna”Det kan ikke være lett å ha et barn som har ADHD. Et barn som er i aktivitet så si hele tiden. De som er rundt blir slitt ut. Selv om det er stor risiko når det gjelder ADHD medisin er det mange som velger å medisinere barna. Noen eksempler på bivirkninger kan være; selvmordstanker, nedsatt matlyst, kvalme, tretthet og leverskader. Det er nok mange foreldre som ikke ser noen annen utvei enn å medisinere barnet.

Selvbilde

Dette var en økt hvor jeg lærte mye. Mye jeg aldri har egentlig tenkt over. Som for eksempel hva selvbilde egentlig er?

Selvbilde handler om hvordan man oppfatter seg selv. Selvbildet blir dannet i barndommen. Først klarer ikke barnet å skille seg selv fra omverdenen, men etter hvert går selvoppfattningen fra ”jeg gjør” til ”jeg er”.

Det er barnets følelse av å være verdsatt og respektert som kan danne grunnlaget for et positivt selvbilde. Vårt selvbilde (vår følelse av verdi) representerer en relativt stabil og generell egenskap, men selvbilde kan både bedres og svekkes gjennom erfaringer vi gjør hele livet.

Man kan dele selvet inn i ”jeg ” og ”meg”. ”Jeg” er ubevist, og når vi registrerer det er det som et minne. ”Meg” er bevist og fungerer som observatør. Dette innebærer å skildre og vurdere seg selv. Selvet som objekt og subjekt samarbeider. Det du ikke tenker over at du gjør ligger i spenningsfeltet mellom selvet som subjekt og selvet som objekt.

Selvet blir dannet i en samarbeidsprosses med omverdenen. Selv om vi har fri vilje har det mye å si hvem som er rundt oss og hva som skjer rundt oss. Ofte følger vi mennesker mengden uten at vi tenker over det.

Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. - Det er vanskelig å skape et individ. Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll.
Øyvind Kvello, som er førsteamanuensis i psykologi.

I følge psykologen Erik Homburger Erikson (1902-1994) går vi gjennom åtte ulike stadier i vår personlighetsutvikling og hoveddelen av disse forandringsstadiene skjer før vi når moden alder (menneskets åtte aldrer). Hvert av disse stadiene inneholder et spesielt personlighetstrekk som dominerer og dette aspektet ved personligheten vil bli utfordret og utviklet i løpet av perioden. Erikson sier at vi i hver periode går gjennom en krise hvor utfallet blir at vi utvikler oss i positiv eller negativ retning inne dette spesifikke personlighetstrekket. Dette er selvsagt satt på spissen siden hvert individ vil gå ut av denne krisen med både negative og positive erfaringer, men poenget er at vi utvikler oss i en dynamisk prosess mellom to motpoler. Det er heller ikke slik at krisen blir løst en gang for alle. Disse prosessene fortsetter hele livet. (Imsen) De åtte aldrene har han delt inn slik:
8. Modenhet
7. Tidlig voksen alder
6. Ungdomsalder
5. Pubertet
4. Skolealder
3. Småbarnsalder
2. Tidlig barndom
1. Spedbarnsalder

Om en elev har et negativt selvbilde må selvbildet få en helomvending slik at det blir positivt! For at en elev skal ha et positivt selvbilde må han/hun føle mestring. Det nytter ikke å legge opp til oppgaver som skal gjøres som er høyt over nivået til eleven. Her må man tilpasse oppgavene slik at de ikke er for vanskelige, men heller ikke for lette. Eleven må streve litt for å få det til, men få det til til slutt og føle mestring over det han/hun har gjort. Ros hjelper også på å få opp selvbildet. Det må ikke være ros som ikke er ekte. Gjerne ros fra flere hold, ikke bare fra lærere og foreldre.

”Den norske skolen har et kjønnsproblem” var ”problemet” i en gruppeoppgave vi fikk i slutten av timen og skulle løse. Vi fulgte en oppskrift, en metode som heter kontrovers. Dette var en ny metode for meg å jobbe i grupper, men den fungerte godt! Så tilbake til problemet, vi startet med å lese en tekst om kjønn og kjønnsidentitet. Når vi fikk utdelt problemet tenkte jeg: Er det noe problem? Er ikke jenter og gutter ulike? Men noe ligger det jo i det. Da jeg leste om hvor forskjellig gutter og jenter tolker suksess og nederlag begynte jeg å tenke. Om en gutt klarer det bra på en prøve skylder han det på indre årsaker, evner. Om en jente gjør det bra skylder hun dem gjerne på ytre årsaker som at var flaks eller lette oppgaver. Opplever en gutt nederlag skylder han de på ytreårsaker som uflaks. En jente skylder da på indre årsaker, kanskje at hun ikke hadde lest nok og lignende. Men dette er kanskje medfødt hvordan jenter og gutter oppfatter suksess og nederlag? Det er en grunn til at vi er jenter og gutter. Hvorfor skal vi være like?..

Motivasjon

Motivasjon er noe vi mennesker trenger, liten som stor. Men hva er motivasjon og hva er det som gjør oss mennesker motiverte? Og kanskje det vanskeligste av alt, hvordan skal en lærer klare å motivere sine elever?

Imsen definerer motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten vdeg like, og det som gir mål og meining.

Det finnes flere typer motivasjon. I økten snakket vi om indre og ytre motivasjon. Om en elev er interessert i et fag og synes at dette er ”kjekt” og meningsfullt er det indre motivasjon. Om en elev gjør ting kun for å oppnå en belønning, eleven har ingen interesse for det som blir gjort. Et eksempel på en slik belønning kan være karakterer, eller penger.

Læreren har mye å si for elevenes motivasjon. Det er veldig lett å sette elver i ”bås”, de ”båsene” som kanskje blir mest brukt om elever er; de svake elevene, middels og de sterkt faglige elevene. Det er klart at det har mye å si for lærerens innstilling til elevene. Da vi var i praksis ble vi fortalt hvilke ”bås” de forskjellige elevene var i. Vi fikk ikke muligheten til å være nøytrale å gjøre oss opp en egen mening om elevene. Rosenthal-effekten viser tydelig at dette med lærens innstilling og forventninger har mye å si for elevenes faglige utvikling.

Noen elever har det som kalles prestasjonsangst, for noen er dette et daglig problem. Noen velger å skulke. Andre kommer på skolen, men gjør alt for at de skal unngå oppgaver og aktiviteter som de er redde for å ikke mestre. Da gjelder det å takle dette på en måte som reduserer dette. Om en elev har prestasjonsangst vil jeg tro at det er bra å begynne med oppgaver elever føler at han/hun kan mestre. Det skal ikke være oppgaver som er alt for lette, men oppgaver som gir litt utfordring med varsom progresjon. En annen ting som forhåpentligvis vil redusere prestasjonsangsten er at elever er i et trygt læringsmiljø. Fase rammer vil også skape trygghet.

I Maslows behovshierarki finner vi de fysiologiske og grunnleggende behovene nederst. Dersom disse behovene ikke er dekket vil de dominere personens oppmerksomhet. En elev som er sulten, utrygg, har sosiale problemer eller mangler selvrespekt vil derfor ha problemer med å konsentrere seg om fag på skolen.Det er viktig at både skolen og foreldrene tar ansvar for at behovene nederst i Maslows hierarki er tilfredssstilt, slik at elevene har gode forutsetninger for å få utbytte av undervisningen på skolen. Også skolen har ansvar for omsorgsfunksjonene, og hvis lærerne tar seg tid til å arbeide med det sosiale miljøet i klassen vil det skape en trygg atmosfære som vil øke sannsynligheten for at elevene blir motivert for det faglige arbeidet. Først når de fysiologiske behovene og behovet for trygghet og kjærlighet er tilfredsstilt kan man jobbe med behovet for å utvikle seg og bruke sine ressurser som vi finner øverst i behovshierarkiet. Her må skolen legge til rette for at elevene får utfordringer og valgmuligheter som er tilpasset den enkeltes nivå og forutsetninger. De fleste mennesker vil prøve å oppnå anerkjennelse, respekt og selvrealisering.

Undervisningsprinsippene i MAKVISE gjelder uansett hvilke arbeidsmåter en lærer velger å bruke:
-Motivering (skapa nysgjerrighet og eierforhold etc.)
-Aktivisering (røynsler, utfordringer og elevaktivitet etc.)
-Konkretisering (bruk av sansene og såkalte ”Gjøringer” etc.)
-Variasjon (spontanitet og ulike innfallsvinkler etc.)
-Individualisering (tilpassing både fagleg og sosialt)
-Sosialisering (felles opplevingar og samarbeid etc.)
-Evaluering (eigenvurdering, lærar si vurdering, prosess/resultat)

Punktpraksis

Det er mye barn og ungdom ikke vet om Internett. Dette er veldig skremmende når man tenker på hvor mye de bruker det, både i skolesammenheng og på fritiden. De trenger ”nettvett”. Og det ble dette som ble temaet når jeg og min praksisgruppe skulle ha punktpraksis.

Vi tenkte at vi måtte på en eller annen måte få elevene til å skjønne at ikke alle på Internett er den de virkelig utgir seg for å være. For å få til dette laget vi en film, en film som skulle få de til å tenke. I filmen er det to som chatter med hverandre. Det er en jente på 13 som chatter med en gutt som utgir seg for å være 16 år. Under samtaler bestemmer de seg for at de skal møte hverandre . Det jenten på 13 ikke vet er at gutten på 16 egentlig er en mann på 58 år som lurer mange uskyldige jenter på Internett. Etter filmen fortalte vi elevene at dette var en historie vi selv hadde diktet opp. Men vi fortalte også at dette er noe som kan skje og noe som har skjedd med mange jenter og gutter.

Etter filmen gikk vi gjennom noen nettvett regler. Her var det mange elever som hadde innspill og de hadde veldig mye de ville fortelle. Det at de ikke hadde lov til å legge ut bilder som andre hadde tatt eller av venner var et stort sjokk for mange virket det som. Dette var ikke en tanke som hadde streifet mange av elevene. Men jeg vil tro at de etter denne økten vil tenke seg om hvem og hvilke bilder de legger ut på nettet. Flere av elevene forstod ikke helt det med at de ikke må legge ut for personlig informasjon ut på nettet. De forstår ikke helt det med at ikke alle er snille og ærlige.

Elevene fikk også en nettavtale som de skulle ta med hjem til foreldrene. For det er jo viktig at foreldrene faktisk vet hva som kan foregå på Internett og kanskje følge litt med på hva deres barn gjør når de sitter timevis fremfor dataen.

Jeg vil tro at denne økten ga elevene noe å tenke på. Mange ble litt nervøse for e-mail adressene sine som avslørte hele navnet og ville lage en ny med et ”nick-name” slik at ikke noen kunne finne ut hvem de var.

Elevene burde kunne mye mer om nettvett! Når de bruker Internett så mye som de gjør på skolen bør de vite at det er mange uærlige der ute. Dette er noe alle lærere bør ta opp med klassen og sørge for at de kan. Dette er noe skolene må legge mye større vekt på.

Før vi hadde punkpraksis hadde vi om barn og nye medier. Noe av det vi tok opp der var fusk og fanteri. For hva er det egentlig som er lov og ikke lov når det gjelder innhold og filer på Internett? Det er veldig lett å få tak i ”gratis” musikk, bilder og filmer på Internett, men selv om det er lettvint og gratis er det ikke lov. Jeg har vel aldri tenkt at det å ta et bilde fra Internett er ulovlig, men det er det i aller høyeste grad, om du vil bruke et bilde som ikke er ditt må du ta kontakt med den som eier bilde og få tillatelse for å bruke bildet.

Dagen vi brukte til verktøyutprøving var kjekt! Det er ikke ofte vi får sitte å ”leke” oss på dataen å lage tegneserier og animasjoner. Veldig enkle og greie program som man kan ta med seg ut i skolen. Et annet pluss med de var at de var gratis.

Oppgaven med å lage sammensatte tekster var en veldig kjekk oppgave, en ”kose” oppgave. Jeg å Line valgte å lage en sammensatt tekst basert på boka ”Svein og Rotta gjennom solsystemet” av Marit Nicolaysen. Vi bruke de morsomme illustrasjonene i boka (selvsagt med lov fra han som hadde tegnet de) til å lage den sammensatte teksten, noen av de redigerte vi å lagde animasjoner. Noe proft utstyr hadde vi ikke, men Windows Movi Maker og Paint gjorde jobben.

Animasjon og Collage

Timen i dag om animasjon og collage har vært kjekk og lærerik. Resultatet ble så som så... Men det var første gang, men forhåpentligvis ikke siste!











Endelig har jeg fått jenten min til å danse som et lyn på skjermen. Det tok lang tid det!

Om man går inn i LK06 og ser på hva som står under kompetansemålene i Kunst og Håndtverk ser man at elevene skal etter 4.årstrinn kunne bruke enkle funksjoner og digitale bildebehandlingsprogram.
Etter 7.årstrinn skal elevene kunne bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy,fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. etter 10.årstrinn skal elevene bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram.

Så som lærer har du utbytte av å kunne bruke data for å videreformidle det til elevene. Selv om de ofte sikkert kan mer enn deg. Det oppdaget jeg ute i praksis når vi skulle lage animasjonsfilmer. Elevene tok ting kjapt og fikk det til.

Turdag

Første dag etter praksis tok Birgit oss med på en koselig turdag, en faglig turdag. Været var flott! Dette ble en vellykket dag!

Målet med denne turen var at vi skulle få dele våre erfaringer fra praksis. Vi hadde erfart forskjellige ting. Det virket det som om det var mange positive erfaringer, men det var også erfaringer som ikke var så positive. Gjennom samtalene vi hadde fikk vi snakket både om det positive og det negative. Det var nok til god hjelp for oss å få snakket om dette.

Når man sitter i klasserommet er det ofte de samme som tar ordet, men slik var det ikke i dag. I dag fikk alle si det de hadde på hjertet. På bordet jeg satt gikk vi på rundgang, alle fikk si litt om sine erfaringer.

Denne dagen ble en suksess! Mye ros til Birgit som tok oss med hjem til seg selv og stekte vafler til oss.Det var bra med en slik dag, der vi fikk snakket i lag å bli litt bedre kjent på tvers av klassene.

Refleksjon etter praksis uke 46&47

I denne praksisperioden har det vært mye å tenke på og mye å legge til rette. Jeg har vel aldri tenkt på hvor mye lærere må forberede seg til hver time og i tilegg tenke på de elevene som trenger tilrettelagt undervisning. Selvfølgelig vil dette etter en stund gå litt mer automatisk. Men nå i begynnelsen er det litt å sette seg inn i. Så jeg er glad for at vi fikk denne litt ”myke” starten på læreryrket.

Jeg sitter igjen med mye positivt etter disse ukene. Undervisningen har gått veldig greit. Jeg trodde kanskje det skulle bli litt vanskelig å stå foran i klassen og undervise, at det skulle bli litt som om å ha en fermføring på skolen. Men det var ikke slik i det hele tatt. Det å stå fremme og gå rundt å hjelpe og veilede elevene var ikke noe skummelt. Elevene virket interesserte i det vi underviste i og hadde mange svar og reflekterte spørsmål. I begynnelsen var det litt vanskelig å få ro i klassen, men etter noen dager gikk dette bedre. Det virket som om at elevene begynte etter hvert å skjønne at det faktisk var jeg student som var læreren og at jeg på samme måte som andre lærere vet ”hvordan jeg vil ha det”. Selv om elevene har blitt bedre til å høre på meg som student er dette med å få ro i klassen noe jeg må jobbe videre med i neste praksis periode. Jeg er nok ikke så flink til å være noen streng lærer. Grunnen til det er nok at jeg aldri har vært i en slik rolle før. Men jeg er forberedt på å jobbe med dette perioden som kommer til våren.

Undervisningsplanlegging

Når en er lærer er det mye man må tenke igjennom før man skal legge opp til en økt. Det er mange ting som må klaffe. Det må være en sammenheng mellom hva økten skal inneholde, læreren må vite hvorfor han eller hun gjør det på nettopp denne måten og hvordan aktivitetene som skal bli gjort blir gjort. Det er viktig å ha et mål for økten og legge opp økten slik at dette målet blir oppfylt.

Diamantskjemaet er til veldig god hjelp når en time skal settes opp. Bruker man dette skjemaet på riktig måte blir det lettere og se strukturen på timen eller økten. Så for hver time jeg skal ha i praksis nå skal jeg lage et diamantskjema, på denne måten blir det også lettere for meg for da er hele timen lagt opp slik at jeg kanskje klarer å unngå for mange ”overraskelser”. Planlegging vil redusere usikkerheten i skolehverdagen. Selv om undervisningen skal være godt forberedt og planlagt er det også viktig at det går å justere og være fleksibel om noe uforutsett skulle skje. Det å ha en plan B er ikke alltid så dumt, det har jeg fått erfare i praksis.

Den didaktiske relasjonsmodellen er delt inn i seks faktorer:
1:Læreforutsetninger: alle elever er forskjellige og alle kommer til skolen med ulike forventninger, kunnskaper og erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. Detter er alle forskjellige læreforutsetninger. En lærer må ha kunnskap om elevene, elevenes interesser og ever for å kunne planlegge en kreativ og fleksibel måte og undervise på.
2: Rammefaktorer: dette er faktorer som begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Mange rammefaktorer er gitt fra myndighetene som for eksempel klassestørrelse og timeantall.
3:Mål: her må læreren tenke gjennom hva som er målet i denne økta og formulere et mål som kan gjøre slik at det blir mulig å nå målet.
4:Innhold: hva skal bli brukt i undervisingen for at målet skal bli mulig å nå? Lærebøker, fagbøker, internett, osv..
5:Læringsaktiviteter: hva som skal bli gjort i økta, hvilke arbeidsmetoder skal bli brukt, individuelt eller i gruppe, osv.
6:Vurdering: læreren må vite hvordan han skal vurdere elevene, hvordan han skal finne ut om elevene har lært det som var målet for økta.

For å vite hva som faktisk skal planlegges i forkant av en økt er det veldig viktig å vite hva elevene faktisk skal lære. Det er viktig å vite hvilke kompetansemål som skal læres i de forskjellige fag på de forskjellige trinn. Når jeg skal planlegge en undervisningsøkt går jeg innpå nettsidene til undervisningdirektoratet for å finne ut av kompetansemål til det faget og det trinnet jeg skal ha.

Når kompetansemålene er funnet er utfordringen og legge opp økten slik at alle elevene i klassen skal få det til. Noe som en elev får til for nødvendigvis ikke en annen elev til. Tilrettelagt undervisning er viktig. Selv om det er over tjue forskjellige personer i en klasse skal alle føle at de mestrer. Elever er forskjellige og kan ulike ting på ulike nivåer.

Undervisning kan foregå på forskjellige plasser. Klasserommet er kanskje ofte den letteste løsningen, men det er kanskje ikke alltid den beste. Skal elevene lære om trær, hvorfor sitte inne i et klasserom da? Hvorfor ikke gå ut i naturen og se på de forskjellige trærne som fins.

Makvise-prinsippene er noe jeg kommer til å ha i bakhodet når jeg legger opp til undervisning. Motivere elevene, Aktivisere elevene, Konkretisere innholdet, Variere undervisnings måtene, Individualisere, Samarbeid og Evaluering.

10 teser for god undervisning
1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen
2. Effektiv utnyttelse av læretiden
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg
4. Mangfold av metoder og organiseringsformer
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk
6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev
7. Et undervisningsklima som fremmer læring
8. Meningsskapende språk i undervisningen
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner

Disse punktene vil jeg prøve å bruke så mye som mulig i min undervisning nå som student og også når jeg blir lærer. Håper på at praksis blir bra og undervisningen går som planlagt!

Nå er praksisperiodene over, jeg har hatt stort utbytte av å lage diamantskjema til hver undervisningsøkt jeg har hatt. Det har vært til god hjelp i øktene, det har gjort det lettere og holde seg innenfor tidsskjemaet og lettere å ikke spore av, det har også fungert som et slags manus. Også etter økten er det greit å sette seg ned med diamantskjemaet for å se gjennom hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra.

Pedagogikk prosjekt

Da var prosjektet om de forskjellige læringsteoriene avsluttet. Når vi fikk oppgaven satte praksisgruppen seg ned og kikket gjennom stoffet, som ikke var så rent lite. Så vi fant ut at det ville bli lettest å dele det opp, slik at det ble noen teorier på hver. Vi skrev alle sammendrag om det vi hadde lest og samlet oss et par dager etter på for å diskutere hva vi hadde lest. Helt fra første stund var vi alle enige om at vi skulle lage en film. Grunnen til det var kanskje at vi hang oss opp i eksempelet Birgit viste oss før vi begynte å arbeide med oppgaven. Der noen tidligere studenter hadde laget en film hvor de trakk frem noen av de ulike læringsteoriene.

Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Som lærer er det viktig å ha et pedagogisk grunnsyn, da kan læreren ut i fra det legge opp undervisningen. På den måten vil læreren hele tiden være bevist på hvorfor han/hun velger nettopp den måten å undervise på.

Alle teoriene vi leste om hadde noe som var bra, men det var også ting som ikke var så bra i noen av teoriene. Vi klarte ikke å velge oss ut kun en teori, så vi valgte fire. Læringsteoriene vi var enige i om at var viktige og likte best var: Lev Vygotsky, Endel Tulving, John Dewey og Frederic Skrinners teorier. Vi satte teoriene sammen og laget noen punkter:

Hvordan lærer barn?
Et barn kan lære gjennom demonstrasjoner og gjennom egne erfaringer. En demonstrasjon kan være at læreren står fremme og går først gjennom noe på tavlen. Deretter skal eleven selv utføre det som er blitt demonstrert. John Deweys og hans slagord ”Learning by doing” er meget sentralt her.

Hvordan motivere elevene?
Vi mener ikke at en lærer skal kjefte på elevene, og gi negative tilbakemeldinger. Dette vil ikke gi noen motivasjon til elevene og de vil ikke forbedre seg. Men om en lærer gir mye ros og gode tilbakemeldinger motiverer dette elevene og de kan se at å gjøre ting bra lønner seg og vil fortsette med det gode arbeidet. Så ros er viktigere en ris! Belønning for et godt utført arbeid bli da ros eller en god karakter. Det som blir lært til elevene må ha en relevans. Det må være en grunn for at elevene skal lære det de skal lærer. Er det ingen relevans vil ikke elevene se noen grunn til å lære. Inspirasjon er også et nøkkelord når det gjelder motivasjon.

Hva er kunnskap?
Ja, hva er egentlig kunnskap spurte vi oss når dette spørsmålet kom. Det vi kom frem til var at kunnskap må være noe som oppnår gjennom forståelse. Det er ingen vits i å sitte å gjøre noe en ikke forstår. Hva er vitsen med mange formler når en ikke vet hva de faktisk står for? Så for å ha kunnskap om noe så må en forstå hva det dreier seg om.

Hvordan undervise på best mulig måte?
Undervisningen skal være konkret, relevant og engasjerende. Læreren skal forklare og konkretisere, eleven skal utføre og erfare, med innspill i fra læreren. Gjerne der læreren stille de ”gode spørsmålene” om eleven sitter fast.

Hvordan finne ut at elevene har lært det de skal?
Det første som slår meg når det er snakk om hvordan man kan finne ut hva elevene har lært er prøver. Men skal en prøve vise læreren hva den eleven egentlig kan? Om en lærer inkluderer elevene inn i undervisningen, at det ikke er han eller hun som skal stå fremme og gå gjennom stoff, men at faktisk eleven får være aktivt med i undervisningen. Læren kan også gå rundt å observere, se hva eleven får til og hva eleven sitter fast med. Sitter en elev fast lærer den mer av at læreren gir ledetråder og ikke sier svaret.

Denne oppgaven har vært lærerik og kjekk å jobbe med. Som sikkert mange andre var jeg litt redd for at det skulle bli like fremføringer. Der tok vi feil gitt! Selv om det var mange som hadde de samme teoriene så var det stor variasjon i hvordan oppgaven hadde blitt løst. Vi er gode vi!

Jeg ser frem til neste gruppeoppgave som forhåpentligvis er rett rundt hjørnet! Praksisgruppa er knall! Ingen over, ingen ved siden!

Nå er vi ferdige med praksisen for i år. Måten jeg har lagt opp mine undervisningstimer på er at jeg først går gjennom nytt stoff, deretter har elevene jobbe alene eller sammen i grupper men oppgaver som er relevante til emnet. Så elevene får i stor grad læring gjennom å gjøre forskjellige ting. I naturfag hadde vi om gran og furu. Da gikk vi ut i skogen og så på de forskjellige tresortene. Jeg vil tro at elevene lærere mer av det og vil huske dette bedre enn om vi hadde vært inni klasserommet og snakket om de forskjellige tresortene.

Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Det er ikke så mye som skal til for at elever skal føle seg sett. Birgit gjorde et godt eksempel på det i dag synes jeg; Hun åpnet dagen med å stå i døren, ta oss i hånda og ønske oss en god morgen. Det ble en god morgen!

Samfunnet vårt er i stadig endring hele tiden skjer det noe nytt. Det som er sant i dag, kan være usant neste uke. I dag er en ikke ferdig etter ”utdannelsen”, mange av oss må videreutdannes og omskolerest. Du blir aldri ferdig utlært. Det er viktig å følge med i utviklingen, for det skjer nye ting hele tiden. Den nye generasjonen har fått mange navn f. eks Play-station generasjonen og E-generasjonen. Vi vet alle at fedme er et stort problem i dagens samfunn. Mye av grunnen til det er nok nettopp den nye måten vi lever på. Mange sitter inne og ser på TV og spiller TV-spill istedenfor å være ute å leke med andre.

Barn trenger voksne, voksne som setter klare grenser. Barna må vite at om de ikke gjør som de skal, eller om de oppfører seg på en måte som ikke er akseptert blir det følger av det. Selv om en lærer skal sette grenser i en klasse skal ikke læreren være autoritær, men læreren skal ha autoritet. Dette er noe jeg synes er veldig viktig. En elev skal ikke være redd for læreren. Da blir det et dårlig læringsmiljø.

Dette med å sende elevene til rektor har jeg vel egentlig aldri tenkt på før nå. Jeg har alltid tenkt at om en elev gjør noe galt, så må eleven til rektor for å få kjeft. Nå når jeg tenker over det er det viser egentlig det at læreren ikke takler en slik situasjon, og tar den enkleste utveien med å sende eleven til rektor.

Noe alle lærere bør gjøre på det første foreldremøte når elevene begynner i 1. klasse er å få foreldrene med på at de ikke skal snakke negativt om skolen eller om lærere foran elevene. Små barn ser opp til å hører på sine foreldre og søsken. For eksempel om far sier at en lærer er dårlig og ikke kan jobben sin, så vil jeg tro at det ikke er så ren liten sannsynlighet for at også datteren eller sønnen vil få det samme synet på denne læreren.

Det er mye som skal til for at det skal bli et godt læringsmiljø. Noe som ødelegger dette er mobbing. Det er så mange som 35 - 40 000 av norske barn som blir mobbet. Selv om det er satt i gang mange tiltak for å bli kvitt mobbingen, men det ser ikke ut som om man blir kvitt mobbingen, ikke med det første. Svar til kritisk venn: Det jeg vil gjøre for å forebygge mobbing er at jeg vil slå ned på det fra første stud å ha nulltoleranse for det. Lære elevene å akseptere hverandre for den de er.

I begynnelsen av timen i dag hadde vi en gjennomgang av ulike undervisningsmetoder. Her var det mye å ta med seg videre. Vi fikk utlevert et hefte der de forskjellige undervisningsmetodene vi hadde hatt om var tatt med. dette kan komme til nytte når jeg selv skal legge opp undervisning. Grunnen til at det er viktig å vite om de forskjellige undervisningsmetodene er fordi det er viktig med variasjon i en hverdag med mye fagstoff som skal formiddles. Det er lett at det alltid blir den samme måten stoff blir lagt frem på.

Filmen vi så om gutten Robin som ble mobbet på skolen overrasket meg. Ikke i seg selv at en gutt ble mobbet, men hvor lite skolen gjorde i forhold til det. Robin og foreldrene var i kontakt med skolen, men når ingen ting hjalp var siste utvei for Robin å bytte skole. Kapittel 9A i Opplæringsloven gjør det straffbart for en skole å ikke handle når de oppdager eller får mistanke om mobbing. Dersom du er misfornøyd med måten skolen behandler saken på, gir loven deg rett til å klage saken inn for kommunen og Fylkesmannen, og å anmelde skolen til politiet.

Observasjon- mer enn bare å se

Mandag 10.september, uka før vi skulle ut i observasjons praksis hadde vi en økt om nettopp observasjon. Jeg har vel egentlig aldri egentlig tenkt på hva observasjon er. Det som kommer til å bli den største utfordringen i praksis er å observere og ikke skildre det enn ”tror” enn ser.

Observasjon er viktig for en lærer. På denne måten vil læreren kunne innhente viktig informasjon om hver enkel elev eller elevgruppen. Dette vil øke forståelsen for hva som foregår. Det vil også være lettere å gå tilbake og se på ting. Observasjon hjelper til at læreren så nøyaktig som mulig kan skildre det som faktisk skjer, og ikke hva læreren tror skjer, eller hva læreren kunne tenke seg å se.

Det finnes forskjellige måter å observere på. Loggbok er en av dem, der tar læreren notater fra hendinger eller episoder han har lagt spesielt merke til. Også det å skrive loggbok er en måte å observere. Her kan læreren ta notater om ting som har skjedd og tanker. Andre måter å observere på kan være feltanalyse, der læreren går inn i situasjonen og er en aktiv deltaker. Løpende protokoll der det er detaljert skildring av det som har skjedd.

Jeg vil nok komme til å bruke ulike former til å observere når jeg blir lærer. Loggbok høres ut som en grei måte å observere på. Her kan du gå tilbake til spesielle hendinger. Jeg vil også tro at på denne måten kan en se hvordan ting utvikler seg. Både hvordan klassen fungerer og hvordan undervisningen går.

Etter en time med gjennomgåing av emne fikk vi en oppgave, vi skulle ut for å observere noen på skolen. Jeg satt meg ned på et bord ved kantina. Det var en person som satt ute på benken. Jeg merket med en gang at jeg måtte øve mer på å bli en bedre observatør, det var mer skildring en observering. Så det må jeg tenke på når jeg er uti praksis.

Ordet empati var nytt for meg. Men jeg forstår godt at det er et veldig sentralt ord i lærerrollen. En observatør må ha evnen til empati, evnen til å leve seg inn i et annet menneskes situasjon og tankeliv. Når du er lærer er du jo også en observatør og må ha empati for elevene sine og lære de å ha empati for andre. En kan ikke observere alt når en bare har en uke på seg til å gjøre det. Så jeg har valgt å observere:

- Opplæringssituasjonen

- Regler og rutiner

- Hva elevene snakker om, hva er de interessert i

- Hva har de på seg

- Hva de liker å gjøre på

Nå har det gått noen dager siden observasjons praksisen på Skåredalen skole var ferdig. Det var en uke med mange nye inntrykk. Det jeg ble mest overasket av var hvor forskjellige elevene var. Guttene var veldig ivrige og de spurte oss om alt mulig uten hemninger. Jentene var mer reserverte, men når jeg satt meg ned med de åpnet de seg litt mer.

Jeg vil tror at det var bra at jeg hadde valgt ut noen ting jeg ville observere på forhånd, slik at det ikke ble for mye å fokusere på.På forhånd av praksisen sa Birgit at vi skulle fokusere på det positive og generelle, og ikke det spesielle. Hadde hun ikke understreket dette hadde nok min logg blitt annerledes.

Onsdagen i observasjons praksisen var vi tilbake på HSH for en seminardag. Vi gikk sammen i grupper på tvers av klassene, vi snakket om det va hadde opplevd og observert. Det var kjekt å høre hva de som hadde vært på Langeland hadde å si. Alt i alt så var det en bra dag!

Det jeg lærte under observasjons praksisen var å se hvordan elevene var. Hvordan de var mot hverandre og hvordan de var mot oss. Det som har forandret seg fra da jeg gikk på baneskolen var klærne. Da jeg gikk brydde vi oss ikke særlig om hva vi hadde på oss. Nå er det tydelig at det er WOW som er inn og merkeklær. Egentlig litt skremmende at barn bryr seg så mye om hva de går i. Det er faktisk så galt at om de ikke går med de rette klærne så blir de ertet.

Min kritiske venn Ina lurer på hva jeg fokuserte på, og hva jeg hadde fokusert på om ikke Birgit hadde sakt noe om at vi skulle fokusere på det positive og generelle.Jeg fokuserte på det som var positivt og generellt;) Hadde ikke Birgit sakt noe hadde jeg nok sett mer på det som var spesielt å kanskje ikke så vanlig.

Lærerens mandat og mange oppgaver

Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr noe som er betrodd en. I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.

I denne økten med pedagogikk snakket vi en del om forfatter og lektor Inge Eidsvåg. En mann som virkelig brenner for sitt fag. Han har skrevet De ti bud for lærere, noen bud jeg absolutt vil si er veldig viktige å følge når en er lærer. Han får veldig klart frem at det nytter ikke og bare kunne sitt fag, enn må kunne undervise i det på en måte som gjør det interessant for elevene.”- Å være lærer er ingen jobb! En lærer må gløde”, sier Inge Eidsvåg. ”- Å være lærer handler først og fremst om å gi barn lyst til å lære og mot til å leve.” Jeg vil si at å være lærer er en jobb, men det er en jobb du må virkelig må brenne for, å være lærer en er livsstil.

”– Læreryrket er spesielt. Jeg vil gå så langt å si at det nesten handler om å ha et kall. Å være lærer handler om noe av det viktigste i et samfunn. Vi har påtatt oss å danne mennesker”, dette sier Inge Eidsvåg. Dette er ord jeg er enig i. I dagens samfunn så er det lærere som danner mennesker. Når et barn våkner om mårene så er det rett på skolen. Der er de i mange timer hver dag og de eneste voksne de ser da er lærerne på skolen. Og selv om du vil det eller ikke da så blir du en rollemodell som lærer. Klart foreldrene også spiller inn, men når barnet kommer hjem etter en lang skoledag så er det gjerne fritidsaktiviteter som står på planen og de får heller ikke da være med sine foreldre. Mange familier har det nok slik at den eneste tiden på dagen hele familien er samlet er til middag eller kvelds.

Hovedansvaret når det gjelder å oppdra et barn ligger på foreldrene, men som lærer er det en viktig del av arbeidet å hjelpe til. Det er viktig å holde god kontakt mellom lærer og elev. Men det er også viktig å holde kontakten mellom lærer og foresatte.

Noe jeg har forstått som er veldig viktig er at en lærer forbereder å planlegge sin egen undervisning. Det er ikke bare uke til uke som skal planlegges, det er hele år som skal planlegges om gangen. Og disse årsplanene må stemme overens med læreplanene.

Etter hver pedagogikk time vi har så skjønner jeg hvor viktig dette egentlig er. Om jeg tenker litt tilbake så kan jeg huske mange forskjellige lærere og det er nok ikke alle som har vært like flinke å undervise på en pedagogisk måte.

Jeg tror at det kommer til å bli en stor utfordring i min egen lærerrolle å planlegge økter som flest mulig elever for størs mulig utbytte av. Det å planlegge med tråd med lover og læreplaner tror jeg egentlig ikke blir noe stort problem. Lovene og læreplanene har du jo foran deg, men hvordan skal du kunne få de ut i livet? Det kommer nok til å bli utfordringen. De ukene jeg har vært uti praksis har jeg fått prøve meg når det gjelder planlegging. Timene jeg har hatt vil jeg si at har jevnt over gått greit. Men spørsmålet er om alle elevene fikk noe ut av det. Ble det for vanskelig for de svake og for lett for de sterk? Det er her tilpasset opplæring kommer inn og det nok det som kommer til å blir den største utfordringen når jeg blir ferdig utdannet som lærer. Hvordan skal jeg klare å tilpasse undervisningen i en klasse med 20-30 elever?

Det er et enormt ansvar som ligger på lærere. De skal ikke bare undervise elevene med de har også en ”utvidet” lærerrolle som består av omsorgsarbeid. Jeg synes det er veldig viktig at alle elevene skal føle seg sett, ikke bare gi oppmerksomhet til de som ønsker det, men også til de mer stille elevene som ikke krever oppmerksomhet. Også det å støtte foreldrene i omsorgsarbeidet er viktig, det er ikke alltid at alle foreldre klarer å gjøre dette helt alene og da er det bra at de kan stole på at læreren hjelper litt til.

Det er fem grunnleggende kompetanser som skal ligge til grunn for all opplæring i skolen uansett fag eller nivå.
· Å kunne uttrykke seg munntlig
· Å kunne utrykke seg skriftlig
· Å kunne lese
· Å kunne regne
· Å kunne bruke digitale verktøy

En lærer jeg husker godt

Om jeg skal velge meg ut en lærer jeg husker godt så må det bli læreren jeg hadde fra første klasse til syvende klasse.

Hun hadde krøllete blondt kort hår. Hun var lang og tyn, ett lunt smil og store øyenlokk med mye øyenskygge.

Alltid rettferdig mot oss og bestandig i godt humør. Hun hadde ingen egne barn så hun behandlet oss som sine.

Var det noen som ikke forstod noe eller følte seg litt utenfor var hun alltid der til unnsetning. Hele klassen følte seg trygge på henne. Og alle likte henne svært godt.

Men som de aller fleste barn var vi veldig opptatte av å finne små feil ved henne. Det var ikke rare greiene vi fant, men hun hadde veldige hårete legger, ett lite mellomrom mellom fortennene og innimellom også dårlig ånde. Og var det den dagen med dårlig ånde så var dette det store samtaleemnet i friminuttene og på veien hjem.

Selv om vi på den tiden ikke ville innrømme at hun var en fantastisk god lærer så viste vi å sette pris på henne. På hennes 40års dag samlet klassen seg på tjue utenfor skolen, alle hadde to store røde roser hver. Det var noen i klassen som gikk i korpset så de gikk fremst og spilte bursdagssangen, vi andre gikk bak og sang. Så begynte vi å marsjere oppigjennom byggefeltet der hun bodde. Da vi nådde fram utenfor stoppet vi og sang så høyt vi kunne. Etter en stund kom ett trøtt trynet til synet mellom gardinene for å sjekke hva som stod på. Der stod vi alle tjue i finstasen og overrasket henne.

Når jeg tenker tilbake på denne læreren dokker det opp mange gode minner. Det var en lærer med mange gode kvaliteter, vi følte oss trygge og ivaretatt. Noe som er enn forutsetning for å være en god lærer. Hennes metoder og måter å gjøre ting på håper jeg gjenspeiler seg den dagen jeg blir lærer. Da vil både det menneskelige og det faglige bli ivaretatt.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er en veldig viktig og vesentlig i lærer yrket. Det er mange forskjellige mennesker man må forholde seg til. Ikke bare elevene, men også rektor, lærerer, forelder og alle andre rundt skolen.

Kommunikasjon skjer alltid i en sammenheng, en kontekst. All kommunikasjon blir kodet og tolket. Hvilke ord du velger å bruke, tonefallet du har, kroppsspråket. Tolkning skjer på bakgrunn av for-forståelse og meningskontekst til den som tolker. For å bli en god lærer må du kunne kommunisere bra, både verbalt og non-verbalt . Du kan ikke kommunisere likt med alle mennesker. Du må være på bølgelengde med de forskjellige gruppene og personene.Det er ikke alltid det man prøver å formidle som blir oppfattet på den måten man ønsker at det skal bli oppfattet. Skal man nå frem til en klasse som har tjue forskjellige elever så er det en utfordring å få alle elevene til å oppfatte hva som faktisk ble sakt. Om noen ikke oppfatter det du seier på den måten du mener blir det en kommunikasjonsbrist.

Når jeg skal ut i praksis så vil jeg nok tenke mye på hvordan jeg kommunisere med elevene. Det jeg syns er viktigst er å være på elevenes nivå. Også må jeg tenke på hvordan jeg legger frem det faglige innholdet, passe på at jeg ikke bruker ord de ikke forstår.
God kommunikasjon er det når det som blir formidlet blir oppfattet på rett måte av mottakeren. Når partene forstår hverandre så er de på bølgelengde.

Hva vil jeg gjøre for å skape god kommunikasjon mellom meg og de jeg skal omgås med når jeg kommer ut i arbeidslivet? For å skape god kommunikasjon vil jeg alltid se på hvem jeg kommuniserer med. Når jeg snakker med mine venner snakker jeg på en annen måte enn når jeg snakker for eksempel med min bestemor. Det å bruke hodet når en snakker kommer du langt med tror jeg.

Episoden vi så av ”Kroppen” gav oss en god innføring i kroppsspråk på en morsom måte. Det jeg bet meg spesielt merke i var hvordan vi mennesker unngikk å komme for nærme andre, den såkalte intimsonen. Sitter det noen på en benk, setter vi oss sannsynligvis på den benken det ikke sitter noen andre.

I økten lagde vi også ”kjøreregler” for praksisgruppa, noen enkle regler for hvordan vi skulle samarbeide gjennom året. Som for eksempel hva vi skulle gjøre for å forebygge konflikter, hvilke forventninger vi har til hverandre og hvem som skal være gruppeleder.

Hele 70 prosent av vår kommunikasjon er gjennom kroppsspråket. Vi fikk virkelig prøvd oss på disse 70 prosentene med mimelek, vi ble delt inn i grupper, trakk en lapp der det stod hva vi skulle mime. Det var ikke like lett å se hva alle gruppene skulle mime og det var frustrerende og ikke kunne bruke de 30 prosentene med språk!