Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Det er ikke så mye som skal til for at elever skal føle seg sett. Birgit gjorde et godt eksempel på det i dag synes jeg; Hun åpnet dagen med å stå i døren, ta oss i hånda og ønske oss en god morgen. Det ble en god morgen!

Samfunnet vårt er i stadig endring hele tiden skjer det noe nytt. Det som er sant i dag, kan være usant neste uke. I dag er en ikke ferdig etter ”utdannelsen”, mange av oss må videreutdannes og omskolerest. Du blir aldri ferdig utlært. Det er viktig å følge med i utviklingen, for det skjer nye ting hele tiden. Den nye generasjonen har fått mange navn f. eks Play-station generasjonen og E-generasjonen. Vi vet alle at fedme er et stort problem i dagens samfunn. Mye av grunnen til det er nok nettopp den nye måten vi lever på. Mange sitter inne og ser på TV og spiller TV-spill istedenfor å være ute å leke med andre.

Barn trenger voksne, voksne som setter klare grenser. Barna må vite at om de ikke gjør som de skal, eller om de oppfører seg på en måte som ikke er akseptert blir det følger av det. Selv om en lærer skal sette grenser i en klasse skal ikke læreren være autoritær, men læreren skal ha autoritet. Dette er noe jeg synes er veldig viktig. En elev skal ikke være redd for læreren. Da blir det et dårlig læringsmiljø.

Dette med å sende elevene til rektor har jeg vel egentlig aldri tenkt på før nå. Jeg har alltid tenkt at om en elev gjør noe galt, så må eleven til rektor for å få kjeft. Nå når jeg tenker over det er det viser egentlig det at læreren ikke takler en slik situasjon, og tar den enkleste utveien med å sende eleven til rektor.

Noe alle lærere bør gjøre på det første foreldremøte når elevene begynner i 1. klasse er å få foreldrene med på at de ikke skal snakke negativt om skolen eller om lærere foran elevene. Små barn ser opp til å hører på sine foreldre og søsken. For eksempel om far sier at en lærer er dårlig og ikke kan jobben sin, så vil jeg tro at det ikke er så ren liten sannsynlighet for at også datteren eller sønnen vil få det samme synet på denne læreren.

Det er mye som skal til for at det skal bli et godt læringsmiljø. Noe som ødelegger dette er mobbing. Det er så mange som 35 - 40 000 av norske barn som blir mobbet. Selv om det er satt i gang mange tiltak for å bli kvitt mobbingen, men det ser ikke ut som om man blir kvitt mobbingen, ikke med det første. Svar til kritisk venn: Det jeg vil gjøre for å forebygge mobbing er at jeg vil slå ned på det fra første stud å ha nulltoleranse for det. Lære elevene å akseptere hverandre for den de er.

I begynnelsen av timen i dag hadde vi en gjennomgang av ulike undervisningsmetoder. Her var det mye å ta med seg videre. Vi fikk utlevert et hefte der de forskjellige undervisningsmetodene vi hadde hatt om var tatt med. dette kan komme til nytte når jeg selv skal legge opp undervisning. Grunnen til at det er viktig å vite om de forskjellige undervisningsmetodene er fordi det er viktig med variasjon i en hverdag med mye fagstoff som skal formiddles. Det er lett at det alltid blir den samme måten stoff blir lagt frem på.

Filmen vi så om gutten Robin som ble mobbet på skolen overrasket meg. Ikke i seg selv at en gutt ble mobbet, men hvor lite skolen gjorde i forhold til det. Robin og foreldrene var i kontakt med skolen, men når ingen ting hjalp var siste utvei for Robin å bytte skole. Kapittel 9A i Opplæringsloven gjør det straffbart for en skole å ikke handle når de oppdager eller får mistanke om mobbing. Dersom du er misfornøyd med måten skolen behandler saken på, gir loven deg rett til å klage saken inn for kommunen og Fylkesmannen, og å anmelde skolen til politiet.

Observasjon- mer enn bare å se

Mandag 10.september, uka før vi skulle ut i observasjons praksis hadde vi en økt om nettopp observasjon. Jeg har vel egentlig aldri egentlig tenkt på hva observasjon er. Det som kommer til å bli den største utfordringen i praksis er å observere og ikke skildre det enn ”tror” enn ser.

Observasjon er viktig for en lærer. På denne måten vil læreren kunne innhente viktig informasjon om hver enkel elev eller elevgruppen. Dette vil øke forståelsen for hva som foregår. Det vil også være lettere å gå tilbake og se på ting. Observasjon hjelper til at læreren så nøyaktig som mulig kan skildre det som faktisk skjer, og ikke hva læreren tror skjer, eller hva læreren kunne tenke seg å se.

Det finnes forskjellige måter å observere på. Loggbok er en av dem, der tar læreren notater fra hendinger eller episoder han har lagt spesielt merke til. Også det å skrive loggbok er en måte å observere. Her kan læreren ta notater om ting som har skjedd og tanker. Andre måter å observere på kan være feltanalyse, der læreren går inn i situasjonen og er en aktiv deltaker. Løpende protokoll der det er detaljert skildring av det som har skjedd.

Jeg vil nok komme til å bruke ulike former til å observere når jeg blir lærer. Loggbok høres ut som en grei måte å observere på. Her kan du gå tilbake til spesielle hendinger. Jeg vil også tro at på denne måten kan en se hvordan ting utvikler seg. Både hvordan klassen fungerer og hvordan undervisningen går.

Etter en time med gjennomgåing av emne fikk vi en oppgave, vi skulle ut for å observere noen på skolen. Jeg satt meg ned på et bord ved kantina. Det var en person som satt ute på benken. Jeg merket med en gang at jeg måtte øve mer på å bli en bedre observatør, det var mer skildring en observering. Så det må jeg tenke på når jeg er uti praksis.

Ordet empati var nytt for meg. Men jeg forstår godt at det er et veldig sentralt ord i lærerrollen. En observatør må ha evnen til empati, evnen til å leve seg inn i et annet menneskes situasjon og tankeliv. Når du er lærer er du jo også en observatør og må ha empati for elevene sine og lære de å ha empati for andre. En kan ikke observere alt når en bare har en uke på seg til å gjøre det. Så jeg har valgt å observere:

- Opplæringssituasjonen

- Regler og rutiner

- Hva elevene snakker om, hva er de interessert i

- Hva har de på seg

- Hva de liker å gjøre på

Nå har det gått noen dager siden observasjons praksisen på Skåredalen skole var ferdig. Det var en uke med mange nye inntrykk. Det jeg ble mest overasket av var hvor forskjellige elevene var. Guttene var veldig ivrige og de spurte oss om alt mulig uten hemninger. Jentene var mer reserverte, men når jeg satt meg ned med de åpnet de seg litt mer.

Jeg vil tror at det var bra at jeg hadde valgt ut noen ting jeg ville observere på forhånd, slik at det ikke ble for mye å fokusere på.På forhånd av praksisen sa Birgit at vi skulle fokusere på det positive og generelle, og ikke det spesielle. Hadde hun ikke understreket dette hadde nok min logg blitt annerledes.

Onsdagen i observasjons praksisen var vi tilbake på HSH for en seminardag. Vi gikk sammen i grupper på tvers av klassene, vi snakket om det va hadde opplevd og observert. Det var kjekt å høre hva de som hadde vært på Langeland hadde å si. Alt i alt så var det en bra dag!

Det jeg lærte under observasjons praksisen var å se hvordan elevene var. Hvordan de var mot hverandre og hvordan de var mot oss. Det som har forandret seg fra da jeg gikk på baneskolen var klærne. Da jeg gikk brydde vi oss ikke særlig om hva vi hadde på oss. Nå er det tydelig at det er WOW som er inn og merkeklær. Egentlig litt skremmende at barn bryr seg så mye om hva de går i. Det er faktisk så galt at om de ikke går med de rette klærne så blir de ertet.

Min kritiske venn Ina lurer på hva jeg fokuserte på, og hva jeg hadde fokusert på om ikke Birgit hadde sakt noe om at vi skulle fokusere på det positive og generelle.Jeg fokuserte på det som var positivt og generellt;) Hadde ikke Birgit sakt noe hadde jeg nok sett mer på det som var spesielt å kanskje ikke så vanlig.

Lærerens mandat og mange oppgaver

Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr noe som er betrodd en. I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.

I denne økten med pedagogikk snakket vi en del om forfatter og lektor Inge Eidsvåg. En mann som virkelig brenner for sitt fag. Han har skrevet De ti bud for lærere, noen bud jeg absolutt vil si er veldig viktige å følge når en er lærer. Han får veldig klart frem at det nytter ikke og bare kunne sitt fag, enn må kunne undervise i det på en måte som gjør det interessant for elevene.”- Å være lærer er ingen jobb! En lærer må gløde”, sier Inge Eidsvåg. ”- Å være lærer handler først og fremst om å gi barn lyst til å lære og mot til å leve.” Jeg vil si at å være lærer er en jobb, men det er en jobb du må virkelig må brenne for, å være lærer en er livsstil.

”– Læreryrket er spesielt. Jeg vil gå så langt å si at det nesten handler om å ha et kall. Å være lærer handler om noe av det viktigste i et samfunn. Vi har påtatt oss å danne mennesker”, dette sier Inge Eidsvåg. Dette er ord jeg er enig i. I dagens samfunn så er det lærere som danner mennesker. Når et barn våkner om mårene så er det rett på skolen. Der er de i mange timer hver dag og de eneste voksne de ser da er lærerne på skolen. Og selv om du vil det eller ikke da så blir du en rollemodell som lærer. Klart foreldrene også spiller inn, men når barnet kommer hjem etter en lang skoledag så er det gjerne fritidsaktiviteter som står på planen og de får heller ikke da være med sine foreldre. Mange familier har det nok slik at den eneste tiden på dagen hele familien er samlet er til middag eller kvelds.

Hovedansvaret når det gjelder å oppdra et barn ligger på foreldrene, men som lærer er det en viktig del av arbeidet å hjelpe til. Det er viktig å holde god kontakt mellom lærer og elev. Men det er også viktig å holde kontakten mellom lærer og foresatte.

Noe jeg har forstått som er veldig viktig er at en lærer forbereder å planlegge sin egen undervisning. Det er ikke bare uke til uke som skal planlegges, det er hele år som skal planlegges om gangen. Og disse årsplanene må stemme overens med læreplanene.

Etter hver pedagogikk time vi har så skjønner jeg hvor viktig dette egentlig er. Om jeg tenker litt tilbake så kan jeg huske mange forskjellige lærere og det er nok ikke alle som har vært like flinke å undervise på en pedagogisk måte.

Jeg tror at det kommer til å bli en stor utfordring i min egen lærerrolle å planlegge økter som flest mulig elever for størs mulig utbytte av. Det å planlegge med tråd med lover og læreplaner tror jeg egentlig ikke blir noe stort problem. Lovene og læreplanene har du jo foran deg, men hvordan skal du kunne få de ut i livet? Det kommer nok til å bli utfordringen. De ukene jeg har vært uti praksis har jeg fått prøve meg når det gjelder planlegging. Timene jeg har hatt vil jeg si at har jevnt over gått greit. Men spørsmålet er om alle elevene fikk noe ut av det. Ble det for vanskelig for de svake og for lett for de sterk? Det er her tilpasset opplæring kommer inn og det nok det som kommer til å blir den største utfordringen når jeg blir ferdig utdannet som lærer. Hvordan skal jeg klare å tilpasse undervisningen i en klasse med 20-30 elever?

Det er et enormt ansvar som ligger på lærere. De skal ikke bare undervise elevene med de har også en ”utvidet” lærerrolle som består av omsorgsarbeid. Jeg synes det er veldig viktig at alle elevene skal føle seg sett, ikke bare gi oppmerksomhet til de som ønsker det, men også til de mer stille elevene som ikke krever oppmerksomhet. Også det å støtte foreldrene i omsorgsarbeidet er viktig, det er ikke alltid at alle foreldre klarer å gjøre dette helt alene og da er det bra at de kan stole på at læreren hjelper litt til.

Det er fem grunnleggende kompetanser som skal ligge til grunn for all opplæring i skolen uansett fag eller nivå.
· Å kunne uttrykke seg munntlig
· Å kunne utrykke seg skriftlig
· Å kunne lese
· Å kunne regne
· Å kunne bruke digitale verktøy

En lærer jeg husker godt

Om jeg skal velge meg ut en lærer jeg husker godt så må det bli læreren jeg hadde fra første klasse til syvende klasse.

Hun hadde krøllete blondt kort hår. Hun var lang og tyn, ett lunt smil og store øyenlokk med mye øyenskygge.

Alltid rettferdig mot oss og bestandig i godt humør. Hun hadde ingen egne barn så hun behandlet oss som sine.

Var det noen som ikke forstod noe eller følte seg litt utenfor var hun alltid der til unnsetning. Hele klassen følte seg trygge på henne. Og alle likte henne svært godt.

Men som de aller fleste barn var vi veldig opptatte av å finne små feil ved henne. Det var ikke rare greiene vi fant, men hun hadde veldige hårete legger, ett lite mellomrom mellom fortennene og innimellom også dårlig ånde. Og var det den dagen med dårlig ånde så var dette det store samtaleemnet i friminuttene og på veien hjem.

Selv om vi på den tiden ikke ville innrømme at hun var en fantastisk god lærer så viste vi å sette pris på henne. På hennes 40års dag samlet klassen seg på tjue utenfor skolen, alle hadde to store røde roser hver. Det var noen i klassen som gikk i korpset så de gikk fremst og spilte bursdagssangen, vi andre gikk bak og sang. Så begynte vi å marsjere oppigjennom byggefeltet der hun bodde. Da vi nådde fram utenfor stoppet vi og sang så høyt vi kunne. Etter en stund kom ett trøtt trynet til synet mellom gardinene for å sjekke hva som stod på. Der stod vi alle tjue i finstasen og overrasket henne.

Når jeg tenker tilbake på denne læreren dokker det opp mange gode minner. Det var en lærer med mange gode kvaliteter, vi følte oss trygge og ivaretatt. Noe som er enn forutsetning for å være en god lærer. Hennes metoder og måter å gjøre ting på håper jeg gjenspeiler seg den dagen jeg blir lærer. Da vil både det menneskelige og det faglige bli ivaretatt.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er en veldig viktig og vesentlig i lærer yrket. Det er mange forskjellige mennesker man må forholde seg til. Ikke bare elevene, men også rektor, lærerer, forelder og alle andre rundt skolen.

Kommunikasjon skjer alltid i en sammenheng, en kontekst. All kommunikasjon blir kodet og tolket. Hvilke ord du velger å bruke, tonefallet du har, kroppsspråket. Tolkning skjer på bakgrunn av for-forståelse og meningskontekst til den som tolker. For å bli en god lærer må du kunne kommunisere bra, både verbalt og non-verbalt . Du kan ikke kommunisere likt med alle mennesker. Du må være på bølgelengde med de forskjellige gruppene og personene.Det er ikke alltid det man prøver å formidle som blir oppfattet på den måten man ønsker at det skal bli oppfattet. Skal man nå frem til en klasse som har tjue forskjellige elever så er det en utfordring å få alle elevene til å oppfatte hva som faktisk ble sakt. Om noen ikke oppfatter det du seier på den måten du mener blir det en kommunikasjonsbrist.

Når jeg skal ut i praksis så vil jeg nok tenke mye på hvordan jeg kommunisere med elevene. Det jeg syns er viktigst er å være på elevenes nivå. Også må jeg tenke på hvordan jeg legger frem det faglige innholdet, passe på at jeg ikke bruker ord de ikke forstår.
God kommunikasjon er det når det som blir formidlet blir oppfattet på rett måte av mottakeren. Når partene forstår hverandre så er de på bølgelengde.

Hva vil jeg gjøre for å skape god kommunikasjon mellom meg og de jeg skal omgås med når jeg kommer ut i arbeidslivet? For å skape god kommunikasjon vil jeg alltid se på hvem jeg kommuniserer med. Når jeg snakker med mine venner snakker jeg på en annen måte enn når jeg snakker for eksempel med min bestemor. Det å bruke hodet når en snakker kommer du langt med tror jeg.

Episoden vi så av ”Kroppen” gav oss en god innføring i kroppsspråk på en morsom måte. Det jeg bet meg spesielt merke i var hvordan vi mennesker unngikk å komme for nærme andre, den såkalte intimsonen. Sitter det noen på en benk, setter vi oss sannsynligvis på den benken det ikke sitter noen andre.

I økten lagde vi også ”kjøreregler” for praksisgruppa, noen enkle regler for hvordan vi skulle samarbeide gjennom året. Som for eksempel hva vi skulle gjøre for å forebygge konflikter, hvilke forventninger vi har til hverandre og hvem som skal være gruppeleder.

Hele 70 prosent av vår kommunikasjon er gjennom kroppsspråket. Vi fikk virkelig prøvd oss på disse 70 prosentene med mimelek, vi ble delt inn i grupper, trakk en lapp der det stod hva vi skulle mime. Det var ikke like lett å se hva alle gruppene skulle mime og det var frustrerende og ikke kunne bruke de 30 prosentene med språk!

Hvorfor lærer?

Jeg har helt fra jeg var liten tenkt på å bli lærer, men etter ungdomsskolen var jeg lei skolen. Jeg var lite motivert for å gå mange flere år på skole og bestemte meg for å gå på frisørlinjen. Men etter noen måneder der var jeg ikke lenger så sikker på det valget og bestemte meg for å ta påbygg for å oppnå studiekompetanse slik at jeg kunne begynne å studere for å bli lærer.

Så nå har jeg begynt det fire år lange løpet mot å bli lærer og jeg gleder meg til jeg er ferdig slik at jeg kan begynne å jobbe.

Fagene jeg kan tenke meg å undervise i er matte og naturfag, dette er fag som kanskje mange på barne- og ungdomstrinnet ser på som litt kjedelige fag, men jeg håper at jeg kan bli en lærer som oppnår at elevene liker fagene og at jeg gjør fagene litt spennende slik at elevene liker seg på skolen.

Hvorfor HSH?

Grunnen til at jeg valgte å studere på HSH var fordi det var skolen som lå nermest hvor jeg bor. Derfor kan jeg pendle å slipper å flytte hjemme fra og inn på en liten hybel og jeg kan kan være sammen med kjæresten min hver dag:)