Selvbilde

Dette var en økt hvor jeg lærte mye. Mye jeg aldri har egentlig tenkt over. Som for eksempel hva selvbilde egentlig er?

Selvbilde handler om hvordan man oppfatter seg selv. Selvbildet blir dannet i barndommen. Først klarer ikke barnet å skille seg selv fra omverdenen, men etter hvert går selvoppfattningen fra ”jeg gjør” til ”jeg er”.

Det er barnets følelse av å være verdsatt og respektert som kan danne grunnlaget for et positivt selvbilde. Vårt selvbilde (vår følelse av verdi) representerer en relativt stabil og generell egenskap, men selvbilde kan både bedres og svekkes gjennom erfaringer vi gjør hele livet.

Man kan dele selvet inn i ”jeg ” og ”meg”. ”Jeg” er ubevist, og når vi registrerer det er det som et minne. ”Meg” er bevist og fungerer som observatør. Dette innebærer å skildre og vurdere seg selv. Selvet som objekt og subjekt samarbeider. Det du ikke tenker over at du gjør ligger i spenningsfeltet mellom selvet som subjekt og selvet som objekt.

Selvet blir dannet i en samarbeidsprosses med omverdenen. Selv om vi har fri vilje har det mye å si hvem som er rundt oss og hva som skjer rundt oss. Ofte følger vi mennesker mengden uten at vi tenker over det.

Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. - Det er vanskelig å skape et individ. Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll.
Øyvind Kvello, som er førsteamanuensis i psykologi.

I følge psykologen Erik Homburger Erikson (1902-1994) går vi gjennom åtte ulike stadier i vår personlighetsutvikling og hoveddelen av disse forandringsstadiene skjer før vi når moden alder (menneskets åtte aldrer). Hvert av disse stadiene inneholder et spesielt personlighetstrekk som dominerer og dette aspektet ved personligheten vil bli utfordret og utviklet i løpet av perioden. Erikson sier at vi i hver periode går gjennom en krise hvor utfallet blir at vi utvikler oss i positiv eller negativ retning inne dette spesifikke personlighetstrekket. Dette er selvsagt satt på spissen siden hvert individ vil gå ut av denne krisen med både negative og positive erfaringer, men poenget er at vi utvikler oss i en dynamisk prosess mellom to motpoler. Det er heller ikke slik at krisen blir løst en gang for alle. Disse prosessene fortsetter hele livet. (Imsen) De åtte aldrene har han delt inn slik:
8. Modenhet
7. Tidlig voksen alder
6. Ungdomsalder
5. Pubertet
4. Skolealder
3. Småbarnsalder
2. Tidlig barndom
1. Spedbarnsalder

Om en elev har et negativt selvbilde må selvbildet få en helomvending slik at det blir positivt! For at en elev skal ha et positivt selvbilde må han/hun føle mestring. Det nytter ikke å legge opp til oppgaver som skal gjøres som er høyt over nivået til eleven. Her må man tilpasse oppgavene slik at de ikke er for vanskelige, men heller ikke for lette. Eleven må streve litt for å få det til, men få det til til slutt og føle mestring over det han/hun har gjort. Ros hjelper også på å få opp selvbildet. Det må ikke være ros som ikke er ekte. Gjerne ros fra flere hold, ikke bare fra lærere og foreldre.

”Den norske skolen har et kjønnsproblem” var ”problemet” i en gruppeoppgave vi fikk i slutten av timen og skulle løse. Vi fulgte en oppskrift, en metode som heter kontrovers. Dette var en ny metode for meg å jobbe i grupper, men den fungerte godt! Så tilbake til problemet, vi startet med å lese en tekst om kjønn og kjønnsidentitet. Når vi fikk utdelt problemet tenkte jeg: Er det noe problem? Er ikke jenter og gutter ulike? Men noe ligger det jo i det. Da jeg leste om hvor forskjellig gutter og jenter tolker suksess og nederlag begynte jeg å tenke. Om en gutt klarer det bra på en prøve skylder han det på indre årsaker, evner. Om en jente gjør det bra skylder hun dem gjerne på ytre årsaker som at var flaks eller lette oppgaver. Opplever en gutt nederlag skylder han de på ytreårsaker som uflaks. En jente skylder da på indre årsaker, kanskje at hun ikke hadde lest nok og lignende. Men dette er kanskje medfødt hvordan jenter og gutter oppfatter suksess og nederlag? Det er en grunn til at vi er jenter og gutter. Hvorfor skal vi være like?..

Motivasjon

Motivasjon er noe vi mennesker trenger, liten som stor. Men hva er motivasjon og hva er det som gjør oss mennesker motiverte? Og kanskje det vanskeligste av alt, hvordan skal en lærer klare å motivere sine elever?

Imsen definerer motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten vdeg like, og det som gir mål og meining.

Det finnes flere typer motivasjon. I økten snakket vi om indre og ytre motivasjon. Om en elev er interessert i et fag og synes at dette er ”kjekt” og meningsfullt er det indre motivasjon. Om en elev gjør ting kun for å oppnå en belønning, eleven har ingen interesse for det som blir gjort. Et eksempel på en slik belønning kan være karakterer, eller penger.

Læreren har mye å si for elevenes motivasjon. Det er veldig lett å sette elver i ”bås”, de ”båsene” som kanskje blir mest brukt om elever er; de svake elevene, middels og de sterkt faglige elevene. Det er klart at det har mye å si for lærerens innstilling til elevene. Da vi var i praksis ble vi fortalt hvilke ”bås” de forskjellige elevene var i. Vi fikk ikke muligheten til å være nøytrale å gjøre oss opp en egen mening om elevene. Rosenthal-effekten viser tydelig at dette med lærens innstilling og forventninger har mye å si for elevenes faglige utvikling.

Noen elever har det som kalles prestasjonsangst, for noen er dette et daglig problem. Noen velger å skulke. Andre kommer på skolen, men gjør alt for at de skal unngå oppgaver og aktiviteter som de er redde for å ikke mestre. Da gjelder det å takle dette på en måte som reduserer dette. Om en elev har prestasjonsangst vil jeg tro at det er bra å begynne med oppgaver elever føler at han/hun kan mestre. Det skal ikke være oppgaver som er alt for lette, men oppgaver som gir litt utfordring med varsom progresjon. En annen ting som forhåpentligvis vil redusere prestasjonsangsten er at elever er i et trygt læringsmiljø. Fase rammer vil også skape trygghet.

I Maslows behovshierarki finner vi de fysiologiske og grunnleggende behovene nederst. Dersom disse behovene ikke er dekket vil de dominere personens oppmerksomhet. En elev som er sulten, utrygg, har sosiale problemer eller mangler selvrespekt vil derfor ha problemer med å konsentrere seg om fag på skolen.Det er viktig at både skolen og foreldrene tar ansvar for at behovene nederst i Maslows hierarki er tilfredssstilt, slik at elevene har gode forutsetninger for å få utbytte av undervisningen på skolen. Også skolen har ansvar for omsorgsfunksjonene, og hvis lærerne tar seg tid til å arbeide med det sosiale miljøet i klassen vil det skape en trygg atmosfære som vil øke sannsynligheten for at elevene blir motivert for det faglige arbeidet. Først når de fysiologiske behovene og behovet for trygghet og kjærlighet er tilfredsstilt kan man jobbe med behovet for å utvikle seg og bruke sine ressurser som vi finner øverst i behovshierarkiet. Her må skolen legge til rette for at elevene får utfordringer og valgmuligheter som er tilpasset den enkeltes nivå og forutsetninger. De fleste mennesker vil prøve å oppnå anerkjennelse, respekt og selvrealisering.

Undervisningsprinsippene i MAKVISE gjelder uansett hvilke arbeidsmåter en lærer velger å bruke:
-Motivering (skapa nysgjerrighet og eierforhold etc.)
-Aktivisering (røynsler, utfordringer og elevaktivitet etc.)
-Konkretisering (bruk av sansene og såkalte ”Gjøringer” etc.)
-Variasjon (spontanitet og ulike innfallsvinkler etc.)
-Individualisering (tilpassing både fagleg og sosialt)
-Sosialisering (felles opplevingar og samarbeid etc.)
-Evaluering (eigenvurdering, lærar si vurdering, prosess/resultat)

Punktpraksis

Det er mye barn og ungdom ikke vet om Internett. Dette er veldig skremmende når man tenker på hvor mye de bruker det, både i skolesammenheng og på fritiden. De trenger ”nettvett”. Og det ble dette som ble temaet når jeg og min praksisgruppe skulle ha punktpraksis.

Vi tenkte at vi måtte på en eller annen måte få elevene til å skjønne at ikke alle på Internett er den de virkelig utgir seg for å være. For å få til dette laget vi en film, en film som skulle få de til å tenke. I filmen er det to som chatter med hverandre. Det er en jente på 13 som chatter med en gutt som utgir seg for å være 16 år. Under samtaler bestemmer de seg for at de skal møte hverandre . Det jenten på 13 ikke vet er at gutten på 16 egentlig er en mann på 58 år som lurer mange uskyldige jenter på Internett. Etter filmen fortalte vi elevene at dette var en historie vi selv hadde diktet opp. Men vi fortalte også at dette er noe som kan skje og noe som har skjedd med mange jenter og gutter.

Etter filmen gikk vi gjennom noen nettvett regler. Her var det mange elever som hadde innspill og de hadde veldig mye de ville fortelle. Det at de ikke hadde lov til å legge ut bilder som andre hadde tatt eller av venner var et stort sjokk for mange virket det som. Dette var ikke en tanke som hadde streifet mange av elevene. Men jeg vil tro at de etter denne økten vil tenke seg om hvem og hvilke bilder de legger ut på nettet. Flere av elevene forstod ikke helt det med at de ikke må legge ut for personlig informasjon ut på nettet. De forstår ikke helt det med at ikke alle er snille og ærlige.

Elevene fikk også en nettavtale som de skulle ta med hjem til foreldrene. For det er jo viktig at foreldrene faktisk vet hva som kan foregå på Internett og kanskje følge litt med på hva deres barn gjør når de sitter timevis fremfor dataen.

Jeg vil tro at denne økten ga elevene noe å tenke på. Mange ble litt nervøse for e-mail adressene sine som avslørte hele navnet og ville lage en ny med et ”nick-name” slik at ikke noen kunne finne ut hvem de var.

Elevene burde kunne mye mer om nettvett! Når de bruker Internett så mye som de gjør på skolen bør de vite at det er mange uærlige der ute. Dette er noe alle lærere bør ta opp med klassen og sørge for at de kan. Dette er noe skolene må legge mye større vekt på.

Før vi hadde punkpraksis hadde vi om barn og nye medier. Noe av det vi tok opp der var fusk og fanteri. For hva er det egentlig som er lov og ikke lov når det gjelder innhold og filer på Internett? Det er veldig lett å få tak i ”gratis” musikk, bilder og filmer på Internett, men selv om det er lettvint og gratis er det ikke lov. Jeg har vel aldri tenkt at det å ta et bilde fra Internett er ulovlig, men det er det i aller høyeste grad, om du vil bruke et bilde som ikke er ditt må du ta kontakt med den som eier bilde og få tillatelse for å bruke bildet.

Dagen vi brukte til verktøyutprøving var kjekt! Det er ikke ofte vi får sitte å ”leke” oss på dataen å lage tegneserier og animasjoner. Veldig enkle og greie program som man kan ta med seg ut i skolen. Et annet pluss med de var at de var gratis.

Oppgaven med å lage sammensatte tekster var en veldig kjekk oppgave, en ”kose” oppgave. Jeg å Line valgte å lage en sammensatt tekst basert på boka ”Svein og Rotta gjennom solsystemet” av Marit Nicolaysen. Vi bruke de morsomme illustrasjonene i boka (selvsagt med lov fra han som hadde tegnet de) til å lage den sammensatte teksten, noen av de redigerte vi å lagde animasjoner. Noe proft utstyr hadde vi ikke, men Windows Movi Maker og Paint gjorde jobben.

Animasjon og Collage

Timen i dag om animasjon og collage har vært kjekk og lærerik. Resultatet ble så som så... Men det var første gang, men forhåpentligvis ikke siste!











Endelig har jeg fått jenten min til å danse som et lyn på skjermen. Det tok lang tid det!

Om man går inn i LK06 og ser på hva som står under kompetansemålene i Kunst og Håndtverk ser man at elevene skal etter 4.årstrinn kunne bruke enkle funksjoner og digitale bildebehandlingsprogram.
Etter 7.årstrinn skal elevene kunne bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy,fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. etter 10.årstrinn skal elevene bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram.

Så som lærer har du utbytte av å kunne bruke data for å videreformidle det til elevene. Selv om de ofte sikkert kan mer enn deg. Det oppdaget jeg ute i praksis når vi skulle lage animasjonsfilmer. Elevene tok ting kjapt og fikk det til.

Turdag

Første dag etter praksis tok Birgit oss med på en koselig turdag, en faglig turdag. Været var flott! Dette ble en vellykket dag!

Målet med denne turen var at vi skulle få dele våre erfaringer fra praksis. Vi hadde erfart forskjellige ting. Det virket det som om det var mange positive erfaringer, men det var også erfaringer som ikke var så positive. Gjennom samtalene vi hadde fikk vi snakket både om det positive og det negative. Det var nok til god hjelp for oss å få snakket om dette.

Når man sitter i klasserommet er det ofte de samme som tar ordet, men slik var det ikke i dag. I dag fikk alle si det de hadde på hjertet. På bordet jeg satt gikk vi på rundgang, alle fikk si litt om sine erfaringer.

Denne dagen ble en suksess! Mye ros til Birgit som tok oss med hjem til seg selv og stekte vafler til oss.Det var bra med en slik dag, der vi fikk snakket i lag å bli litt bedre kjent på tvers av klassene.

Refleksjon etter praksis uke 46&47

I denne praksisperioden har det vært mye å tenke på og mye å legge til rette. Jeg har vel aldri tenkt på hvor mye lærere må forberede seg til hver time og i tilegg tenke på de elevene som trenger tilrettelagt undervisning. Selvfølgelig vil dette etter en stund gå litt mer automatisk. Men nå i begynnelsen er det litt å sette seg inn i. Så jeg er glad for at vi fikk denne litt ”myke” starten på læreryrket.

Jeg sitter igjen med mye positivt etter disse ukene. Undervisningen har gått veldig greit. Jeg trodde kanskje det skulle bli litt vanskelig å stå foran i klassen og undervise, at det skulle bli litt som om å ha en fermføring på skolen. Men det var ikke slik i det hele tatt. Det å stå fremme og gå rundt å hjelpe og veilede elevene var ikke noe skummelt. Elevene virket interesserte i det vi underviste i og hadde mange svar og reflekterte spørsmål. I begynnelsen var det litt vanskelig å få ro i klassen, men etter noen dager gikk dette bedre. Det virket som om at elevene begynte etter hvert å skjønne at det faktisk var jeg student som var læreren og at jeg på samme måte som andre lærere vet ”hvordan jeg vil ha det”. Selv om elevene har blitt bedre til å høre på meg som student er dette med å få ro i klassen noe jeg må jobbe videre med i neste praksis periode. Jeg er nok ikke så flink til å være noen streng lærer. Grunnen til det er nok at jeg aldri har vært i en slik rolle før. Men jeg er forberedt på å jobbe med dette perioden som kommer til våren.

Undervisningsplanlegging

Når en er lærer er det mye man må tenke igjennom før man skal legge opp til en økt. Det er mange ting som må klaffe. Det må være en sammenheng mellom hva økten skal inneholde, læreren må vite hvorfor han eller hun gjør det på nettopp denne måten og hvordan aktivitetene som skal bli gjort blir gjort. Det er viktig å ha et mål for økten og legge opp økten slik at dette målet blir oppfylt.

Diamantskjemaet er til veldig god hjelp når en time skal settes opp. Bruker man dette skjemaet på riktig måte blir det lettere og se strukturen på timen eller økten. Så for hver time jeg skal ha i praksis nå skal jeg lage et diamantskjema, på denne måten blir det også lettere for meg for da er hele timen lagt opp slik at jeg kanskje klarer å unngå for mange ”overraskelser”. Planlegging vil redusere usikkerheten i skolehverdagen. Selv om undervisningen skal være godt forberedt og planlagt er det også viktig at det går å justere og være fleksibel om noe uforutsett skulle skje. Det å ha en plan B er ikke alltid så dumt, det har jeg fått erfare i praksis.

Den didaktiske relasjonsmodellen er delt inn i seks faktorer:
1:Læreforutsetninger: alle elever er forskjellige og alle kommer til skolen med ulike forventninger, kunnskaper og erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. Detter er alle forskjellige læreforutsetninger. En lærer må ha kunnskap om elevene, elevenes interesser og ever for å kunne planlegge en kreativ og fleksibel måte og undervise på.
2: Rammefaktorer: dette er faktorer som begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Mange rammefaktorer er gitt fra myndighetene som for eksempel klassestørrelse og timeantall.
3:Mål: her må læreren tenke gjennom hva som er målet i denne økta og formulere et mål som kan gjøre slik at det blir mulig å nå målet.
4:Innhold: hva skal bli brukt i undervisingen for at målet skal bli mulig å nå? Lærebøker, fagbøker, internett, osv..
5:Læringsaktiviteter: hva som skal bli gjort i økta, hvilke arbeidsmetoder skal bli brukt, individuelt eller i gruppe, osv.
6:Vurdering: læreren må vite hvordan han skal vurdere elevene, hvordan han skal finne ut om elevene har lært det som var målet for økta.

For å vite hva som faktisk skal planlegges i forkant av en økt er det veldig viktig å vite hva elevene faktisk skal lære. Det er viktig å vite hvilke kompetansemål som skal læres i de forskjellige fag på de forskjellige trinn. Når jeg skal planlegge en undervisningsøkt går jeg innpå nettsidene til undervisningdirektoratet for å finne ut av kompetansemål til det faget og det trinnet jeg skal ha.

Når kompetansemålene er funnet er utfordringen og legge opp økten slik at alle elevene i klassen skal få det til. Noe som en elev får til for nødvendigvis ikke en annen elev til. Tilrettelagt undervisning er viktig. Selv om det er over tjue forskjellige personer i en klasse skal alle føle at de mestrer. Elever er forskjellige og kan ulike ting på ulike nivåer.

Undervisning kan foregå på forskjellige plasser. Klasserommet er kanskje ofte den letteste løsningen, men det er kanskje ikke alltid den beste. Skal elevene lære om trær, hvorfor sitte inne i et klasserom da? Hvorfor ikke gå ut i naturen og se på de forskjellige trærne som fins.

Makvise-prinsippene er noe jeg kommer til å ha i bakhodet når jeg legger opp til undervisning. Motivere elevene, Aktivisere elevene, Konkretisere innholdet, Variere undervisnings måtene, Individualisere, Samarbeid og Evaluering.

10 teser for god undervisning
1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen
2. Effektiv utnyttelse av læretiden
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg
4. Mangfold av metoder og organiseringsformer
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk
6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev
7. Et undervisningsklima som fremmer læring
8. Meningsskapende språk i undervisningen
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner

Disse punktene vil jeg prøve å bruke så mye som mulig i min undervisning nå som student og også når jeg blir lærer. Håper på at praksis blir bra og undervisningen går som planlagt!

Nå er praksisperiodene over, jeg har hatt stort utbytte av å lage diamantskjema til hver undervisningsøkt jeg har hatt. Det har vært til god hjelp i øktene, det har gjort det lettere og holde seg innenfor tidsskjemaet og lettere å ikke spore av, det har også fungert som et slags manus. Også etter økten er det greit å sette seg ned med diamantskjemaet for å se gjennom hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra.