
Selvbilde handler om hvordan man oppfatter seg selv. Selvbildet blir dannet i barndommen. Først klarer ikke barnet å skille seg selv fra omverdenen, men etter hvert går selvoppfattningen fra ”jeg gjør” til ”jeg er”.
Det er barnets følelse av å være verdsatt og respektert som kan danne grunnlaget for et positivt selvbilde. Vårt selvbilde (vår følelse av verdi) representerer en relativt stabil og generell egenskap, men selvbilde kan både bedres og svekkes gjennom erfaringer vi gjør hele livet.
Man kan dele selvet inn i ”jeg ” og ”meg”. ”Jeg” er ubevist, og når vi registrerer det er det som et minne. ”Meg” er bevist og fungerer som observatør. Dette innebærer å skildre og vurdere seg selv. Selvet som objekt og subjekt samarbeider. Det du ikke tenker over at du gjør ligger i spenningsfeltet mellom selvet som subjekt og selvet som objekt.
Selvet blir dannet i en samarbeidsprosses med omverdenen. Selv om vi har fri vilje har det mye å si hvem som er rundt oss og hva som skjer rundt oss. Ofte følger vi mennesker mengden uten at vi tenker over det.
Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. - Det er vanskelig å skape et individ. Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll.
Øyvind Kvello, som er førsteamanuensis i psykologi.
8. Modenhet
7. Tidlig voksen alder
6. Ungdomsalder
5. Pubertet
4. Skolealder
3. Småbarnsalder
2. Tidlig barndom
1. Spedbarnsalder
Om en elev har et negativt selvbilde må selvbildet få en helomvending slik at det blir positivt! For at en elev skal ha et positivt selvbilde må han/hun føle mestring. Det nytter ikke å legge opp til oppgaver som skal gjøres som er høyt over nivået til eleven. Her må man tilpasse oppgavene slik at de ikke er for vanskelige, men heller ikke for lette. Eleven må streve litt for å få det til, men få det til til slutt og føle mestring over det han/hun har gjort. Ros hjelper også på å få opp selvbildet. Det må ikke være ros som ikke er ekte. Gjerne ros fra flere hold, ikke bare fra lærere og foreldre.
”Den norske skolen har et kjønnsproblem” var ”problemet” i en gruppeoppgave vi fikk i slutten av timen og skulle løse. Vi fulgte en oppskrift, en metode som heter kontrovers. Dette var en ny metode for meg å jobbe i grupper, men den fungerte godt! Så tilbake til problemet, vi startet med å lese en tekst om kjønn og kjønnsidentitet. Når vi fikk utdelt problemet tenkte jeg: Er det noe problem? Er ikke jenter og gutter ulike? Men noe ligger det jo i det. Da jeg leste om hvor forskjellig gutter og jenter tolker suksess og nederlag begynte jeg å tenke. Om en gutt klarer det bra på en prøve skylder han det på indre årsaker, evner. Om en jente gjør det bra skylder hun dem gjerne på ytre årsaker som at var flaks eller lette oppgaver. Opplever en gutt nederlag skylder han de på ytreårsaker som uflaks. En jente skylder da på indre årsaker, kanskje at hun ikke hadde lest nok og lignende. Men dette er kanskje medfødt hvordan jenter og gutter oppfatter suksess og nederlag? Det er en grunn til at vi er jenter og gutter. Hvorfor skal vi være like?..



