torsdag 18. oktober 2007

Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Det er ikke så mye som skal til for at elever skal føle seg sett. Birgit gjorde et godt eksempel på det i dag synes jeg; Hun åpnet dagen med å stå i døren, ta oss i hånda og ønske oss en god morgen. Det ble en god morgen!


Samfunnet vårt er i stadig endring hele tiden skjer det noe nytt. Det som er sant i dag, kan være usant neste uke. I dag er en ikke ferdig etter ”utdannelsen”, mange av oss må videreutdannes og omskolerest. Du blir aldri ferdig utlært. Det er viktig å følge med i utviklingen, for det skjer nye ting hele tiden. Den nye generasjonen har fått mange navn f. eks Play-station generasjonen og E-generasjonen. Vi vet alle at fedme er et stort problem i dagens samfunn. Mye av grunnen til det er nok nettopp den nye måten vi lever på. Mange sitter inne og ser på TV og spiller TV-spill istedenfor å være ute å leke med andre.

Barn trenger voksne, voksne som setter klare grenser. Barna må vite at om de ikke gjør som de skal, eller om de oppfører seg på en måte som ikke er akseptert blir det følger av det. Selv om en lærer skal sette grenser i en klasse skal ikke læreren være autoritær, men læreren skal ha autoritet. Dette er noe jeg synes er veldig viktig. En elev skal ikke være redd for læreren. Da blir det et dårlig læringsmiljø.

Dette med å sende elevene til rektor har jeg vel egentlig aldri tenkt på før nå. Jeg har alltid tenkt at om en elev gjør noe galt, så må eleven til rektor for å få kjeft. Nå når jeg tenker over det er det viser egentlig det at læreren ikke takler en slik situasjon, og tar den enkleste utveien med å sende eleven til rektor.

Noe alle lærere bør gjøre på det første foreldremøte når elevene begynner i 1. klasse er å få foreldrene med på at de ikke skal snakke negativt om skolen eller om lærere foran elevene. Små barn ser opp til å hører på sine foreldre og søsken. For eksempel om far sier at en lærer er dårlig og ikke kan jobben sin, så vil jeg tro at det ikke er så ren liten sannsynlighet for at også datteren eller sønnen vil få det samme synet på denne læreren.

Det er mye som skal til for at det skal bli et godt læringsmiljø. Noe som ødelegger dette er mobbing. Det er så mange som 35 - 40 000 av norske barn som blir mobbet. Selv om det er satt i gang mange tiltak for å bli kvitt mobbingen, men det ser ikke ut som om man blir kvitt mobbingen, ikke med det første. Svar til kritisk venn: Det jeg vil gjøre for å forebygge mobbing er at jeg vil slå ned på det fra første stud å ha nulltoleranse for det. Lære elevene å akseptere hverandre for den de er.


I begynnelsen av timen i dag hadde vi en gjennomgang av ulike undervisningsmetoder. Her var det mye å ta med seg videre. Vi fikk utlevert et hefte der de forskjellige undervisningsmetodene vi hadde hatt om var tatt med. dette kan komme til nytte når jeg selv skal legge opp undervisning. Grunnen til at det er viktig å vite om de forskjellige undervisningsmetodene er fordi det er viktig med variasjon i en hverdag med mye fagstoff som skal formiddles. Det er lett at det alltid blir den samme måten stoff blir lagt frem på.


Filmen vi så om gutten Robin som ble mobbet på skolen overrasket meg. Ikke i seg selv at en gutt ble mobbet, men hvor lite skolen gjorde i forhold til det. Robin og foreldrene var i kontakt med skolen, men når ingen ting hjalp var siste utvei for Robin å bytte skole. Kapittel 9A i Opplæringsloven gjør det straffbart for en skole å ikke handle når de oppdager eller får mistanke om mobbing. Dersom du er misfornøyd med måten skolen behandler saken på, gir loven deg rett til å klage saken inn for kommunen og Fylkesmannen, og å anmelde skolen til politiet.

tirsdag 2. oktober 2007

Observasjon- mer enn bare å se



Mandag 10.september, uka før vi skulle ut i observasjons praksis hadde vi en økt om nettopp observasjon. Jeg har vel egentlig aldri egentlig tenkt på hva observasjon er. Det som kommer til å bli den største utfordringen i praksis er å observere og ikke skildre det enn ”tror” enn ser.

Observasjon er viktig for en lærer. På denne måten vil læreren kunne innhente viktig informasjon om hver enkel elev eller elevgruppen. Dette vil øke forståelsen for hva som foregår. Det vil også være lettere å gå tilbake og se på ting. Observasjon hjelper til at læreren så nøyaktig som mulig kan skildre det som faktisk skjer, og ikke hva læreren tror skjer, eller hva læreren kunne tenke seg å se.

Det finnes forskjellige måter å observere på. Loggbok er en av dem, der tar læreren notater fra hendinger eller episoder han har lagt spesielt merke til. Også det å skrive loggbok er en måte å observere. Her kan læreren ta notater om ting som har skjedd og tanker. Andre måter å observere på kan være feltanalyse, der læreren går inn i situasjonen og er en aktiv deltaker. Løpende protokoll der det er detaljert skildring av det som har skjedd.

Jeg vil nok komme til å bruke ulike former til å observere når jeg blir lærer. Loggbok høres ut som en grei måte å observere på. Her kan du gå tilbake til spesielle hendinger. Jeg vil også tro at på denne måten kan en se hvordan ting utvikler seg. Både hvordan klassen fungerer og hvordan undervisningen går.

Etter en time med gjennomgåing av emne fikk vi en oppgave, vi skulle ut for å observere noen på skolen. Jeg satt meg ned på et bord ved kantina. Det var en person som satt ute på benken. Jeg merket med en gang at jeg måtte øve mer på å bli en bedre observatør, det var mer skildring en observering. Så det må jeg tenke på når jeg er uti praksis.
Ordet empati var nytt for meg. Men jeg forstår godt at det er et veldig sentralt ord i lærerrollen. En observatør må ha evnen til empati, evnen til å leve seg inn i et annet menneskes situasjon og tankeliv. Når du er lærer er du jo også en observatør og må ha empati for elevene sine og lære de å ha empati for andre. En kan ikke observere alt når en bare har en uke på seg til å gjøre det. Så jeg har valgt å observere:
- Opplæringssituasjonen
- Regler og rutiner
- Hva elevene snakker om, hva er de interessert i
- Hva har de på seg
- Hva de liker å gjøre på




Nå har det gått noen dager siden observasjons praksisen på Skåredalen skole var ferdig. Det var en uke med mange nye inntrykk. Det jeg ble mest overasket av var hvor forskjellige elevene var. Guttene var veldig ivrige og de spurte oss om alt mulig uten hemninger. Jentene var mer reserverte, men når jeg satt meg ned med de åpnet de seg litt mer.

Jeg vil tror at det var bra at jeg hadde valgt ut noen ting jeg ville observere på forhånd, slik at det ikke ble for mye å fokusere på.På forhånd av praksisen sa Birgit at vi skulle fokusere på det positive og generelle, og ikke det spesielle. Hadde hun ikke understreket dette hadde nok min logg blitt annerledes.
Onsdagen i observasjons praksisen var vi tilbake på HSH for en seminardag. Vi gikk sammen i grupper på tvers av klassene, vi snakket om det va hadde opplevd og observert. Det var kjekt å høre hva de som hadde vært på Langeland hadde å si. Alt i alt så var det en bra dag!
Det jeg lærte under observasjons praksisen var å se hvordan elevene var. Hvordan de var mot hverandre og hvordan de var mot oss. Det som har forandret seg fra da jeg gikk på baneskolen var klærne. Da jeg gikk brydde vi oss ikke særlig om hva vi hadde på oss. Nå er det tydelig at det er WOW som er inn og merkeklær. Egentlig litt skremmende at barn bryr seg så mye om hva de går i. Det er faktisk så galt at om de ikke går med de rette klærne så blir de ertet.

Min kritiske venn Ina lurer på hva jeg fokuserte på, og hva jeg hadde fokusert på om ikke Birgit hadde sakt noe om at vi skulle fokusere på det positive og generelle.Jeg fokuserte på det som var positivt og generellt;) Hadde ikke Birgit sakt noe hadde jeg nok sett mer på det som var spesielt å kanskje ikke så vanlig.