Spesialundervising

Spesialpedagogikk er interessant og noe vi har stor utbytte av å ha litt innsikt i. Når vi blir ferdige lærere vi jeg tro at vi alle kommer til å komme borti elever med et funksjonsvikt. Enten det er AD/HD, lese- og skrivevansker, psykiske problem og mobbing for eksempel. Elever som har funksjonssvikt har ikke de samme forutsetningene som andre. De må få tilrettelagt undervisning, i større eller mindre grad for å nå målene i Kunnskapsløftet.

Det å oppdage funksjonshemningen er viktig. På den måten kan eleven få tilrettelagt undervisning så tidlig som mulig. Om en elev begynner på skolen med en funksjonssvikt, uten at noen vet om dette: F. eks at en elev begynner i 1. Klasse med lese- og skrivevansker. Da er det viktig at læreren vet hva som kjennetegner de mest kjente funksjonssviktene slik at problemet blir tatt tak i så tidlig som mulig. Også det å vite hva du skal gjøre om du mistenker, eller oppdager at en elev har en form for funksjonssvikt. Noe jeg ikke viste, var at om du mistenker at en elev har lese- og skrivevansker, så skal du sende eleven til øyenlegen.

Noe jeg tror er veldig viktig for elever med en funksjonssvikt er at de må føle mestring. Føler ikke eleven mestring vil det bli en lang tøff skolegang.

Dyskalkuli var et nytt begrep for meg. Elever med ”tallforbi”. De forstår ikke meningen bak tall og regneoperasjoner. De skjønner ikke hvordan de skal løse tekstoppgaver. Dyskalkuli kommer ofte sammen med andre lærevansker. Elver med dette trenger mye konkretisering i matematikkundervisningen for å kunne forstå logikken bak tallene og regneoperasjonene.

Det var bra vi valgte nettopp spesialundervisning til vår ønskeøkt. Dette ble en økt med mye lærdom, lærdom som vi kommer til å få bruk for senere.

Artikkelen ” Integrering ikke alltid best” (www.forskning.no (1.10.00)) var interessant. Den fikk meg til å tenke. Jeg er ening med tittelen, integrering er nok ikke alltid best. Om skolen ikke har nok kunnskaper og resurser til å ha en elev med en funksjonshemning er det nok bedre å la han/hun gå på en spesialskole der den oppfølgingen som er nødvendig blir gitt. På den andre side; Om de funksjonshemmede går på spesialskoler vil det ikke lenger blir vanlig med funksjonshemning, fordi vi ikke lenger ser dem i hverdagen. Dette kan forverre situasjonen og de vil kanskje bli mindre integrerte.

I brennpunkt episoden om ”De umulige barna”Det kan ikke være lett å ha et barn som har ADHD. Et barn som er i aktivitet så si hele tiden. De som er rundt blir slitt ut. Selv om det er stor risiko når det gjelder ADHD medisin er det mange som velger å medisinere barna. Noen eksempler på bivirkninger kan være; selvmordstanker, nedsatt matlyst, kvalme, tretthet og leverskader. Det er nok mange foreldre som ikke ser noen annen utvei enn å medisinere barnet.

Selvbilde

Dette var en økt hvor jeg lærte mye. Mye jeg aldri har egentlig tenkt over. Som for eksempel hva selvbilde egentlig er?

Selvbilde handler om hvordan man oppfatter seg selv. Selvbildet blir dannet i barndommen. Først klarer ikke barnet å skille seg selv fra omverdenen, men etter hvert går selvoppfattningen fra ”jeg gjør” til ”jeg er”.

Det er barnets følelse av å være verdsatt og respektert som kan danne grunnlaget for et positivt selvbilde. Vårt selvbilde (vår følelse av verdi) representerer en relativt stabil og generell egenskap, men selvbilde kan både bedres og svekkes gjennom erfaringer vi gjør hele livet.

Man kan dele selvet inn i ”jeg ” og ”meg”. ”Jeg” er ubevist, og når vi registrerer det er det som et minne. ”Meg” er bevist og fungerer som observatør. Dette innebærer å skildre og vurdere seg selv. Selvet som objekt og subjekt samarbeider. Det du ikke tenker over at du gjør ligger i spenningsfeltet mellom selvet som subjekt og selvet som objekt.

Selvet blir dannet i en samarbeidsprosses med omverdenen. Selv om vi har fri vilje har det mye å si hvem som er rundt oss og hva som skjer rundt oss. Ofte følger vi mennesker mengden uten at vi tenker over det.

Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. - Det er vanskelig å skape et individ. Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll.
Øyvind Kvello, som er førsteamanuensis i psykologi.

I følge psykologen Erik Homburger Erikson (1902-1994) går vi gjennom åtte ulike stadier i vår personlighetsutvikling og hoveddelen av disse forandringsstadiene skjer før vi når moden alder (menneskets åtte aldrer). Hvert av disse stadiene inneholder et spesielt personlighetstrekk som dominerer og dette aspektet ved personligheten vil bli utfordret og utviklet i løpet av perioden. Erikson sier at vi i hver periode går gjennom en krise hvor utfallet blir at vi utvikler oss i positiv eller negativ retning inne dette spesifikke personlighetstrekket. Dette er selvsagt satt på spissen siden hvert individ vil gå ut av denne krisen med både negative og positive erfaringer, men poenget er at vi utvikler oss i en dynamisk prosess mellom to motpoler. Det er heller ikke slik at krisen blir løst en gang for alle. Disse prosessene fortsetter hele livet. (Imsen) De åtte aldrene har han delt inn slik:
8. Modenhet
7. Tidlig voksen alder
6. Ungdomsalder
5. Pubertet
4. Skolealder
3. Småbarnsalder
2. Tidlig barndom
1. Spedbarnsalder

Om en elev har et negativt selvbilde må selvbildet få en helomvending slik at det blir positivt! For at en elev skal ha et positivt selvbilde må han/hun føle mestring. Det nytter ikke å legge opp til oppgaver som skal gjøres som er høyt over nivået til eleven. Her må man tilpasse oppgavene slik at de ikke er for vanskelige, men heller ikke for lette. Eleven må streve litt for å få det til, men få det til til slutt og føle mestring over det han/hun har gjort. Ros hjelper også på å få opp selvbildet. Det må ikke være ros som ikke er ekte. Gjerne ros fra flere hold, ikke bare fra lærere og foreldre.

”Den norske skolen har et kjønnsproblem” var ”problemet” i en gruppeoppgave vi fikk i slutten av timen og skulle løse. Vi fulgte en oppskrift, en metode som heter kontrovers. Dette var en ny metode for meg å jobbe i grupper, men den fungerte godt! Så tilbake til problemet, vi startet med å lese en tekst om kjønn og kjønnsidentitet. Når vi fikk utdelt problemet tenkte jeg: Er det noe problem? Er ikke jenter og gutter ulike? Men noe ligger det jo i det. Da jeg leste om hvor forskjellig gutter og jenter tolker suksess og nederlag begynte jeg å tenke. Om en gutt klarer det bra på en prøve skylder han det på indre årsaker, evner. Om en jente gjør det bra skylder hun dem gjerne på ytre årsaker som at var flaks eller lette oppgaver. Opplever en gutt nederlag skylder han de på ytreårsaker som uflaks. En jente skylder da på indre årsaker, kanskje at hun ikke hadde lest nok og lignende. Men dette er kanskje medfødt hvordan jenter og gutter oppfatter suksess og nederlag? Det er en grunn til at vi er jenter og gutter. Hvorfor skal vi være like?..