Første dag etter praksis tok Birgit oss med på en koselig turdag, en faglig turdag. Været var flott! Dette ble en vellykket dag!
Målet med denne turen var at vi skulle få dele våre erfaringer fra praksis. Vi hadde erfart forskjellige ting. Det virket det som om det var mange positive erfaringer, men det var også erfaringer som ikke var så positive. Gjennom samtalene vi hadde fikk vi snakket både om det positive og det negative. Det var nok til god hjelp for oss å få snakket om dette.
Når man sitter i klasserommet er det ofte de samme som tar ordet, men slik var det ikke i dag. I dag fikk alle si det de hadde på hjertet. På bordet jeg satt gikk vi på rundgang, alle fikk si litt om sine erfaringer.
Denne dagen ble en suksess! Mye ros til Birgit som tok oss med hjem til seg selv og stekte vafler til oss.Det var bra med en slik dag, der vi fikk snakket i lag å bli litt bedre kjent på tvers av klassene.
fredag 30. november 2007
mandag 26. november 2007
Refleksjon etter praksis uke 46&47
I denne praksisperioden har det vært mye å tenke på og mye å legge til rette. Jeg har vel aldri tenkt på hvor mye lærere må forberede seg til hver time og i tilegg tenke på de elevene som trenger tilrettelagt undervisning. Selvfølgelig vil dette etter en stund gå litt mer automatisk. Men nå i begynnelsen er det litt å sette seg inn i. Så jeg er glad for at vi fikk denne litt ”myke” starten på læreryrket.
Jeg sitter igjen med mye positivt etter disse ukene. Undervisningen har gått veldig greit. Jeg trodde kanskje det skulle bli litt vanskelig å stå foran i klassen og undervise, at det skulle bli litt som om å ha en fermføring på skolen. Men det var ikke slik i det hele tatt. Det å stå fremme og gå rundt å hjelpe og veilede elevene var ikke noe skummelt. Elevene virket interesserte i det vi underviste i og hadde mange svar og reflekterte spørsmål. I begynnelsen var det litt vanskelig å få ro i klassen, men etter noen dager gikk dette bedre. Det virket som om at elevene begynte etter hvert å skjønne at det faktisk var jeg student som var læreren og at jeg på samme måte som andre lærere vet ”hvordan jeg vil ha det”. Selv om elevene har blitt bedre til å høre på meg som student er dette med å få ro i klassen noe jeg må jobbe videre med i neste praksis periode. Jeg er nok ikke så flink til å være noen streng lærer. Grunnen til det er nok at jeg aldri har vært i en slik rolle før. Men jeg er forberedt på å jobbe med dette perioden som kommer til våren.
Jeg sitter igjen med mye positivt etter disse ukene. Undervisningen har gått veldig greit. Jeg trodde kanskje det skulle bli litt vanskelig å stå foran i klassen og undervise, at det skulle bli litt som om å ha en fermføring på skolen. Men det var ikke slik i det hele tatt. Det å stå fremme og gå rundt å hjelpe og veilede elevene var ikke noe skummelt. Elevene virket interesserte i det vi underviste i og hadde mange svar og reflekterte spørsmål. I begynnelsen var det litt vanskelig å få ro i klassen, men etter noen dager gikk dette bedre. Det virket som om at elevene begynte etter hvert å skjønne at det faktisk var jeg student som var læreren og at jeg på samme måte som andre lærere vet ”hvordan jeg vil ha det”. Selv om elevene har blitt bedre til å høre på meg som student er dette med å få ro i klassen noe jeg må jobbe videre med i neste praksis periode. Jeg er nok ikke så flink til å være noen streng lærer. Grunnen til det er nok at jeg aldri har vært i en slik rolle før. Men jeg er forberedt på å jobbe med dette perioden som kommer til våren.
mandag 5. november 2007
Undervisningsplanlegging
Når en er lærer er det mye man må tenke igjennom før man skal legge opp til en økt. Det er mange ting som må klaffe. Det må være en sammenheng mellom hva økten skal inneholde, læreren må vite hvorfor han eller hun gjør det på nettopp denne måten og hvordan aktivitetene som skal bli gjort blir gjort. Det er viktig å ha et mål for økten og legge opp økten slik at dette målet blir oppfylt.
Diamantskjemaet er til veldig god hjelp når en time skal settes opp. Bruker man dette skjemaet på riktig måte blir det lettere og se strukturen på timen eller økten. Så for hver time jeg skal ha i praksis nå skal jeg lage et diamantskjema, på denne måten blir det også lettere for meg for da er hele timen lagt opp slik at jeg kanskje klarer å unngå for mange ”overraskelser”. Planlegging vil redusere usikkerheten i skolehverdagen. Selv om undervisningen skal være godt forberedt og planlagt er det også viktig at det går å justere og være fleksibel om noe uforutsett skulle skje. Det å ha en plan B er ikke alltid så dumt, det har jeg fått erfare i praksis.
Den didaktiske relasjonsmodellen er delt inn i seks faktorer:
1:Læreforutsetninger: alle elever er forskjellige og alle kommer til skolen med ulike forventninger, kunnskaper og erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. Detter er alle forskjellige læreforutsetninger. En lærer må ha kunnskap om elevene, elevenes interesser og ever for å kunne planlegge en kreativ og fleksibel måte og undervise på.
2: Rammefaktorer: dette er faktorer som begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Mange rammefaktorer er gitt fra myndighetene som for eksempel klassestørrelse og timeantall.
3:Mål: her må læreren tenke gjennom hva som er målet i denne økta og formulere et mål som kan gjøre slik at det blir mulig å nå målet.
4:Innhold: hva skal bli brukt i undervisingen for at målet skal bli mulig å nå? Lærebøker, fagbøker, internett, osv..
5:Læringsaktiviteter: hva som skal bli gjort i økta, hvilke arbeidsmetoder skal bli brukt, individuelt eller i gruppe, osv.
6:Vurdering: læreren må vite hvordan han skal vurdere elevene, hvordan han skal finne ut om elevene har lært det som var målet for økta.
For å vite hva som faktisk skal planlegges i forkant av en økt er det veldig viktig å vite hva elevene faktisk skal lære. Det er viktig å vite hvilke kompetansemål som skal læres i de forskjellige fag på de forskjellige trinn. Når jeg skal planlegge en undervisningsøkt går jeg innpå nettsidene til undervisningdirektoratet for å finne ut av kompetansemål til det faget og det trinnet jeg skal ha.
1:Læreforutsetninger: alle elever er forskjellige og alle kommer til skolen med ulike forventninger, kunnskaper og erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. Detter er alle forskjellige læreforutsetninger. En lærer må ha kunnskap om elevene, elevenes interesser og ever for å kunne planlegge en kreativ og fleksibel måte og undervise på.
2: Rammefaktorer: dette er faktorer som begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Mange rammefaktorer er gitt fra myndighetene som for eksempel klassestørrelse og timeantall.
3:Mål: her må læreren tenke gjennom hva som er målet i denne økta og formulere et mål som kan gjøre slik at det blir mulig å nå målet.
4:Innhold: hva skal bli brukt i undervisingen for at målet skal bli mulig å nå? Lærebøker, fagbøker, internett, osv..
5:Læringsaktiviteter: hva som skal bli gjort i økta, hvilke arbeidsmetoder skal bli brukt, individuelt eller i gruppe, osv.
6:Vurdering: læreren må vite hvordan han skal vurdere elevene, hvordan han skal finne ut om elevene har lært det som var målet for økta.
For å vite hva som faktisk skal planlegges i forkant av en økt er det veldig viktig å vite hva elevene faktisk skal lære. Det er viktig å vite hvilke kompetansemål som skal læres i de forskjellige fag på de forskjellige trinn. Når jeg skal planlegge en undervisningsøkt går jeg innpå nettsidene til undervisningdirektoratet for å finne ut av kompetansemål til det faget og det trinnet jeg skal ha.
Når kompetansemålene er funnet er utfordringen og legge opp økten slik at alle elevene i klassen skal få det til. Noe som en elev får til for nødvendigvis ikke en annen elev til. Tilrettelagt undervisning er viktig. Selv om det er over tjue forskjellige personer i en klasse skal alle føle at de mestrer. Elever er forskjellige og kan ulike ting på ulike nivåer.
Undervisning kan foregå på forskjellige plasser. Klasserommet er kanskje ofte den letteste løsningen, men det er kanskje ikke alltid den beste. Skal elevene lære om trær, hvorfor sitte inne i et klasserom da? Hvorfor ikke gå ut i naturen og se på de forskjellige trærne som fins.
Makvise-prinsippene er noe jeg kommer til å ha i bakhodet når jeg legger opp til undervisning. Motivere elevene, Aktivisere elevene, Konkretisere innholdet, Variere undervisnings måtene, Individualisere, Samarbeid og Evaluering.
10 teser for god undervisning
1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen
2. Effektiv utnyttelse av læretiden
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg
4. Mangfold av metoder og organiseringsformer
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk
6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev
7. Et undervisningsklima som fremmer læring
8. Meningsskapende språk i undervisningen
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner
Disse punktene vil jeg prøve å bruke så mye som mulig i min undervisning nå som student og også når jeg blir lærer. Håper på at praksis blir bra og undervisningen går som planlagt!
Nå er praksisperiodene over, jeg har hatt stort utbytte av å lage diamantskjema til hver undervisningsøkt jeg har hatt. Det har vært til god hjelp i øktene, det har gjort det lettere og holde seg innenfor tidsskjemaet og lettere å ikke spore av, det har også fungert som et slags manus. Også etter økten er det greit å sette seg ned med diamantskjemaet for å se gjennom hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra.
søndag 4. november 2007
Pedagogikk prosjekt
Da var prosjektet om de forskjellige læringsteoriene avsluttet. Når vi fikk oppgaven satte praksisgruppen seg ned og kikket gjennom stoffet, som ikke var så rent lite. Så vi fant ut at det ville bli lettest å dele det opp, slik at det ble noen teorier på hver. Vi skrev alle sammendrag om det vi hadde lest og samlet oss et par dager etter på for å diskutere hva vi hadde lest. Helt fra første stund var vi alle enige om at vi skulle lage en film. Grunnen til det var kanskje at vi hang oss opp i eksempelet Birgit viste oss før vi begynte å arbeide med oppgaven. Der noen tidligere studenter hadde laget en film hvor de trakk frem noen av de ulike læringsteoriene.
Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Som lærer er det viktig å ha et pedagogisk grunnsyn, da kan læreren ut i fra det legge opp undervisningen. På den måten vil læreren hele tiden være bevist på hvorfor han/hun velger nettopp den måten å undervise på.
Alle teoriene vi leste om hadde noe som var bra, men det var også ting som ikke var så bra i noen av teoriene. Vi klarte ikke å velge oss ut kun en teori, så vi valgte fire. Læringsteoriene vi var enige i om at var viktige og likte best var: Lev Vygotsky, Endel Tulving, John Dewey og Frederic Skrinners teorier. Vi satte teoriene sammen og laget noen punkter:
Hvordan lærer barn?
Et barn kan lære gjennom demonstrasjoner og gjennom egne erfaringer. En demonstrasjon kan være at læreren står fremme og går først gjennom noe på tavlen. Deretter skal eleven selv utføre det som er blitt demonstrert. John Deweys og hans slagord ”Learning by doing” er meget sentralt her.
Hvordan motivere elevene?
Vi mener ikke at en lærer skal kjefte på elevene, og gi negative tilbakemeldinger. Dette vil ikke gi noen motivasjon til elevene og de vil ikke forbedre seg. Men om en lærer gir mye ros og gode tilbakemeldinger motiverer dette elevene og de kan se at å gjøre ting bra lønner seg og vil fortsette med det gode arbeidet. Så ros er viktigere en ris! Belønning for et godt utført arbeid bli da ros eller en god karakter. Det som blir lært til elevene må ha en relevans. Det må være en grunn for at elevene skal lære det de skal lærer. Er det ingen relevans vil ikke elevene se noen grunn til å lære. Inspirasjon er også et nøkkelord når det gjelder motivasjon.
Hva er kunnskap?
Ja, hva er egentlig kunnskap spurte vi oss når dette spørsmålet kom. Det vi kom frem til var at kunnskap må være noe som oppnår gjennom forståelse. Det er ingen vits i å sitte å gjøre noe en ikke forstår. Hva er vitsen med mange formler når en ikke vet hva de faktisk står for? Så for å ha kunnskap om noe så må en forstå hva det dreier seg om.
Hvordan undervise på best mulig måte?
Undervisningen skal være konkret, relevant og engasjerende. Læreren skal forklare og konkretisere, eleven skal utføre og erfare, med innspill i fra læreren. Gjerne der læreren stille de ”gode spørsmålene” om eleven sitter fast.
Hvordan finne ut at elevene har lært det de skal?
Det første som slår meg når det er snakk om hvordan man kan finne ut hva elevene har lært er prøver. Men skal en prøve vise læreren hva den eleven egentlig kan? Om en lærer inkluderer elevene inn i undervisningen, at det ikke er han eller hun som skal stå fremme og gå gjennom stoff, men at faktisk eleven får være aktivt med i undervisningen. Læren kan også gå rundt å observere, se hva eleven får til og hva eleven sitter fast med. Sitter en elev fast lærer den mer av at læreren gir ledetråder og ikke sier svaret.
Denne oppgaven har vært lærerik og kjekk å jobbe med. Som sikkert mange andre var jeg litt redd for at det skulle bli like fremføringer. Der tok vi feil gitt! Selv om det var mange som hadde de samme teoriene så var det stor variasjon i hvordan oppgaven hadde blitt løst. Vi er gode vi!
Jeg ser frem til neste gruppeoppgave som forhåpentligvis er rett rundt hjørnet! Praksisgruppa er knall! Ingen over, ingen ved siden!
Nå er vi ferdige med praksisen for i år. Måten jeg har lagt opp mine undervisningstimer på er at jeg først går gjennom nytt stoff, deretter har elevene jobbe alene eller sammen i grupper men oppgaver som er relevante til emnet. Så elevene får i stor grad læring gjennom å gjøre forskjellige ting. I naturfag hadde vi om gran og furu. Da gikk vi ut i skogen og så på de forskjellige tresortene. Jeg vil tro at elevene lærere mer av det og vil huske dette bedre enn om vi hadde vært inni klasserommet og snakket om de forskjellige tresortene.
Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Som lærer er det viktig å ha et pedagogisk grunnsyn, da kan læreren ut i fra det legge opp undervisningen. På den måten vil læreren hele tiden være bevist på hvorfor han/hun velger nettopp den måten å undervise på.
Alle teoriene vi leste om hadde noe som var bra, men det var også ting som ikke var så bra i noen av teoriene. Vi klarte ikke å velge oss ut kun en teori, så vi valgte fire. Læringsteoriene vi var enige i om at var viktige og likte best var: Lev Vygotsky, Endel Tulving, John Dewey og Frederic Skrinners teorier. Vi satte teoriene sammen og laget noen punkter:
Hvordan lærer barn?
Et barn kan lære gjennom demonstrasjoner og gjennom egne erfaringer. En demonstrasjon kan være at læreren står fremme og går først gjennom noe på tavlen. Deretter skal eleven selv utføre det som er blitt demonstrert. John Deweys og hans slagord ”Learning by doing” er meget sentralt her.
Hvordan motivere elevene?
Vi mener ikke at en lærer skal kjefte på elevene, og gi negative tilbakemeldinger. Dette vil ikke gi noen motivasjon til elevene og de vil ikke forbedre seg. Men om en lærer gir mye ros og gode tilbakemeldinger motiverer dette elevene og de kan se at å gjøre ting bra lønner seg og vil fortsette med det gode arbeidet. Så ros er viktigere en ris! Belønning for et godt utført arbeid bli da ros eller en god karakter. Det som blir lært til elevene må ha en relevans. Det må være en grunn for at elevene skal lære det de skal lærer. Er det ingen relevans vil ikke elevene se noen grunn til å lære. Inspirasjon er også et nøkkelord når det gjelder motivasjon.
Hva er kunnskap?
Ja, hva er egentlig kunnskap spurte vi oss når dette spørsmålet kom. Det vi kom frem til var at kunnskap må være noe som oppnår gjennom forståelse. Det er ingen vits i å sitte å gjøre noe en ikke forstår. Hva er vitsen med mange formler når en ikke vet hva de faktisk står for? Så for å ha kunnskap om noe så må en forstå hva det dreier seg om.
Hvordan undervise på best mulig måte?
Undervisningen skal være konkret, relevant og engasjerende. Læreren skal forklare og konkretisere, eleven skal utføre og erfare, med innspill i fra læreren. Gjerne der læreren stille de ”gode spørsmålene” om eleven sitter fast.
Hvordan finne ut at elevene har lært det de skal?
Det første som slår meg når det er snakk om hvordan man kan finne ut hva elevene har lært er prøver. Men skal en prøve vise læreren hva den eleven egentlig kan? Om en lærer inkluderer elevene inn i undervisningen, at det ikke er han eller hun som skal stå fremme og gå gjennom stoff, men at faktisk eleven får være aktivt med i undervisningen. Læren kan også gå rundt å observere, se hva eleven får til og hva eleven sitter fast med. Sitter en elev fast lærer den mer av at læreren gir ledetråder og ikke sier svaret.
Denne oppgaven har vært lærerik og kjekk å jobbe med. Som sikkert mange andre var jeg litt redd for at det skulle bli like fremføringer. Der tok vi feil gitt! Selv om det var mange som hadde de samme teoriene så var det stor variasjon i hvordan oppgaven hadde blitt løst. Vi er gode vi!
Jeg ser frem til neste gruppeoppgave som forhåpentligvis er rett rundt hjørnet! Praksisgruppa er knall! Ingen over, ingen ved siden!
Nå er vi ferdige med praksisen for i år. Måten jeg har lagt opp mine undervisningstimer på er at jeg først går gjennom nytt stoff, deretter har elevene jobbe alene eller sammen i grupper men oppgaver som er relevante til emnet. Så elevene får i stor grad læring gjennom å gjøre forskjellige ting. I naturfag hadde vi om gran og furu. Da gikk vi ut i skogen og så på de forskjellige tresortene. Jeg vil tro at elevene lærere mer av det og vil huske dette bedre enn om vi hadde vært inni klasserommet og snakket om de forskjellige tresortene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
