Pedagogikk prosjekt

Da var prosjektet om de forskjellige læringsteoriene avsluttet. Når vi fikk oppgaven satte praksisgruppen seg ned og kikket gjennom stoffet, som ikke var så rent lite. Så vi fant ut at det ville bli lettest å dele det opp, slik at det ble noen teorier på hver. Vi skrev alle sammendrag om det vi hadde lest og samlet oss et par dager etter på for å diskutere hva vi hadde lest. Helt fra første stund var vi alle enige om at vi skulle lage en film. Grunnen til det var kanskje at vi hang oss opp i eksempelet Birgit viste oss før vi begynte å arbeide med oppgaven. Der noen tidligere studenter hadde laget en film hvor de trakk frem noen av de ulike læringsteoriene.

Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Som lærer er det viktig å ha et pedagogisk grunnsyn, da kan læreren ut i fra det legge opp undervisningen. På den måten vil læreren hele tiden være bevist på hvorfor han/hun velger nettopp den måten å undervise på.

Alle teoriene vi leste om hadde noe som var bra, men det var også ting som ikke var så bra i noen av teoriene. Vi klarte ikke å velge oss ut kun en teori, så vi valgte fire. Læringsteoriene vi var enige i om at var viktige og likte best var: Lev Vygotsky, Endel Tulving, John Dewey og Frederic Skrinners teorier. Vi satte teoriene sammen og laget noen punkter:

Hvordan lærer barn?
Et barn kan lære gjennom demonstrasjoner og gjennom egne erfaringer. En demonstrasjon kan være at læreren står fremme og går først gjennom noe på tavlen. Deretter skal eleven selv utføre det som er blitt demonstrert. John Deweys og hans slagord ”Learning by doing” er meget sentralt her.

Hvordan motivere elevene?
Vi mener ikke at en lærer skal kjefte på elevene, og gi negative tilbakemeldinger. Dette vil ikke gi noen motivasjon til elevene og de vil ikke forbedre seg. Men om en lærer gir mye ros og gode tilbakemeldinger motiverer dette elevene og de kan se at å gjøre ting bra lønner seg og vil fortsette med det gode arbeidet. Så ros er viktigere en ris! Belønning for et godt utført arbeid bli da ros eller en god karakter. Det som blir lært til elevene må ha en relevans. Det må være en grunn for at elevene skal lære det de skal lærer. Er det ingen relevans vil ikke elevene se noen grunn til å lære. Inspirasjon er også et nøkkelord når det gjelder motivasjon.

Hva er kunnskap?
Ja, hva er egentlig kunnskap spurte vi oss når dette spørsmålet kom. Det vi kom frem til var at kunnskap må være noe som oppnår gjennom forståelse. Det er ingen vits i å sitte å gjøre noe en ikke forstår. Hva er vitsen med mange formler når en ikke vet hva de faktisk står for? Så for å ha kunnskap om noe så må en forstå hva det dreier seg om.

Hvordan undervise på best mulig måte?
Undervisningen skal være konkret, relevant og engasjerende. Læreren skal forklare og konkretisere, eleven skal utføre og erfare, med innspill i fra læreren. Gjerne der læreren stille de ”gode spørsmålene” om eleven sitter fast.

Hvordan finne ut at elevene har lært det de skal?
Det første som slår meg når det er snakk om hvordan man kan finne ut hva elevene har lært er prøver. Men skal en prøve vise læreren hva den eleven egentlig kan? Om en lærer inkluderer elevene inn i undervisningen, at det ikke er han eller hun som skal stå fremme og gå gjennom stoff, men at faktisk eleven får være aktivt med i undervisningen. Læren kan også gå rundt å observere, se hva eleven får til og hva eleven sitter fast med. Sitter en elev fast lærer den mer av at læreren gir ledetråder og ikke sier svaret.

Denne oppgaven har vært lærerik og kjekk å jobbe med. Som sikkert mange andre var jeg litt redd for at det skulle bli like fremføringer. Der tok vi feil gitt! Selv om det var mange som hadde de samme teoriene så var det stor variasjon i hvordan oppgaven hadde blitt løst. Vi er gode vi!

Jeg ser frem til neste gruppeoppgave som forhåpentligvis er rett rundt hjørnet! Praksisgruppa er knall! Ingen over, ingen ved siden!

Nå er vi ferdige med praksisen for i år. Måten jeg har lagt opp mine undervisningstimer på er at jeg først går gjennom nytt stoff, deretter har elevene jobbe alene eller sammen i grupper men oppgaver som er relevante til emnet. Så elevene får i stor grad læring gjennom å gjøre forskjellige ting. I naturfag hadde vi om gran og furu. Da gikk vi ut i skogen og så på de forskjellige tresortene. Jeg vil tro at elevene lærere mer av det og vil huske dette bedre enn om vi hadde vært inni klasserommet og snakket om de forskjellige tresortene.