Tilpasset opplæring

Alle elver i den norske skole har rett til tilpasset opplæring. I 1998 ble tilpasset opplæring lovfestet. For at det skal bli gjennomført tilpasset opplæring for alle elever må kompetansemålene brytes ned og formuleres på en måte som gjør det mulig for elevene å vite når de faktisk har nådd målet. For å få dette til må læreren ha god kjennskap til faget sitt og kulle skille mellom måloppnåing på høyt nivå i forhold til lavt nivå. Og ut ifra det sette opp ulike mål til hver enkelt elev.

Om det skal foregå tilpasset opplæring i en klasse så må man differensiere. Differensiering handler om å ta hensyn til hver enkelt elev sine forutsetninger og behov når det er bestem hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres. Vi gikk gjennom to forskjellige måter å differensiere på, den første var organisatorisk differensiering. Her skal elevene fordeles etter evner og prestasjonsnivå. Her blir det tatt utgangspunkt i at ”like barn leker best”. Den andre måten var pedagogisk differensiering, her skal tilpassningen skje innen for vanlig klasse eller gruppe. Utgangspunktet her er at barn har ulike forutsetninger og undervisningen må ta hensyn til tempo, nivå og bredde til den enkelte elev. Når jeg hører ordene tilpasset opplæring tenker jeg på de ”svake” elevene, men det er jo like mye de ”sterke” elevene som trenger det. For de ”sterke” blir ikke motiverte av å gjøre oppgaver som ikke passer til deres nivå. Alle elever må få følelsen av mestring, og for å få en følelse av mestring må elevene oppnå progresjon.

Saken om ettergivenhet som undervisningsstrategi var en stygg sak. Det å senke kravene og redusere forventningene til hva elevene skal prestere er ikke noen god måte å drive tilpasset opplæring. Lærere som bruker ettergivenhet som undervisningsstrategi tar ikke opp vanskelig stoff, dermed blir det ikke nødvendig å differensiere. Det er klart at mange lærere går til angrep på rapporten til Dale og Wærness, for det er jo ikke flertallet av lærere dette gjelder. Det som sjokket meg var at det var mange lærere i den videregående skolen som faktisk innrømte at dette var realiteten. Dette må den norske skolen gjøre noe med. Ettergivenhet som undervisningsstrategi er ikke noen god strategi!

I siste del av økten fikk vi et oppdrag. Oppdraget gikk ut på at vi i grupper skulle skissere fire mulige måter å gjennomføre tilpasset opplæring på. Etter at vi hadde laget fire forslag skulle vi velge et av dem å planlegge et undervisningsopplegg med tanke på nivå, fag og gruppe.
Her er de fire forslagene som jeg, Line, Marianne og Maria lagde:

1) Dele opp klassen, eventuelt trinnet i forskjellige grupper etter nivå med utgangspunkt i en kartleggings prøve. Elevene vil selvsagt ha muligheten for å stige og synke i nivå.
2) Arbeidsprogram, for hele klassen, grupper eller enkeltelever. Forskjellige arbeidsprogram med forskjellig vanskelighetsgrad.
3) Dele klassen inn i MI-grupper, med tilpassede oppgaver til hver intelligens.
4) Elevene får individuelle mål med oppfølging fra lærer.

Vi valgte å jobbe videre med vårt første forslag. Denne måten å drive tilpasset opplæring hadde vi alle erfaring med etter praksis. Faget vi tok utgangspunkt i var matematikk. Etter en kartleggings prøve i matematikk vil læreren ha en noenlunde oversikt over nivået til de forskjellige elevene å kunne dele de opp i grupper ut i fra det. I praksisperioden delte vi to klasser på 6. trinn inn i tre forskjellige grupper. Gul gruppe for elevene på høyeste nivå, rød gruppe for de elevene som var litt svakere i matematikk. Den tredje gruppen av elever var på emnekurs, her var elevene som trengte litt ekstra trening innen de forskjellige emnene i matematikk. Elevene som fant ut at det var for lett eller for vanskelig byttet gruppe. Dermed ble det ikke organisatorisk differensiering, men pedagogisk

Yrkesetikk Seminar

Da var yrkesetikk seminaret over. De tre dagene har vært veldig lærerrike. Den første dagen startet med litt undervisning. Taushetsplikten var et av temaene som kom opp. Mange yrkesgrupper som er pålagt taushetsplikt og læreryrket er et av dem. Vi må være forsiktige og tenke over hva vi sier å til hvem vi sier det til.

Læreren skal ikke gi informasjon om/snakke om (ting som ikke passer seg, viktig å bruke sunn fornuft) sine elever. Taushetsplikten gjelder livet ut, også om man slutter i jobben. Overholder man ikke taushetsplikten kan man havne i fengsel. Om en lærer mener at noe er så alvorlig at det er nødt til å bli gjort noe med så har han/hun meldeplikt. Noen eksempler på dette er om det er mistanke om omsorgssvikt, om det er liv, eller helse i fare. Her er det vanskelig å vurdere hva som er så alvorlig at en faktisk må bryte sin taushetsplikt og bruke meldeplikten. Her kan man trekke inn plikt etikk og konsekvens etikk..

Etter undervisningen ble vi delt inn i grupper på tvers av klassene. Jeg var på gruppe med Gunnar og Cato fra A klassen. Det er veldig greit å jobbe i praksisgruppene til vanlig, men det var kjekt å bli kjent med flere fra A klassen.

De fire forskjellige casene vi fikk utdelt var reelle, det gjorde at vi kunne sette oss inn i sakene og dermed tenke på hva vi selv ville gjort om vi hadde havnet opp i en lignende sak. Konsekvensetikk og pliktetikk ble det lagt stor vekt på. Så når den muntlige eksamenen i KRL ikke kommer om så alt for lenge, vet jeg forskjellen.

Når vi arbeider med oppgaver på denne måten blir det mer ”virkelig”, vi klarer å sette oss selv i situasjonen og klarer å trekke inn teori. Vi valgte å sette av mest tid til case 4. Dette var casen om Jørgens dilemma. Her var det mye å ta tak i å diskutere. Jeg vil tro at dette er en problemstilling flere lærere kan havne opp i . Flertallet mot mindretallet. Jeg lærer mye bedre når jeg får brukt teorien til noe, ikke når jeg sitter og leser i en bok. Jeg hatt stort utbytte av disse tre dagene med yrkesetikk!


Etter arbeidet med casene laget vi 10 yrkesetiske bud for lærere:

Yrkesetiske bud for lærere

1)Læreren må forvalte sin makt i samsvar med lovverk, erkjenne grunnverdier og banets rett til likeverdig behandling
- Læreren må ikke misbruke sin makt som lærer, behandle alle elever likeverdig.

2)Læreren er en omsorgsperson og skal alltid tenke på elevens beste.
- Som lærer er du en omsorgsperson og må opptre som en, kanskje spesielt i småskolen.

3)Læreren må gå foran som et godt forbilde både ovenfor elever og foreldre.
- Elevene ser opp til læreren, de blir påvirket av lærerens meninger og handlinger.

4)Læreren har alltid taushetsplikt og opplysningsplikt. Dette må opprettholdes både ovenfor foreldre elever og skole.
- Læreren skal ikke gi informasjon om/snakke om (ting som ikke passer seg, viktig å bruke sunn fornuft) sine elever. Er det noe som læreren mener at er nødvendig å gå videre med har læreren meldeplikt.

5)Læreren må kunne se enkelteleven i forskjellige situasjoner, og kunne gi god oppfølgning og tilpasset opplæring.
- Alle elever er forskjellige og har forskjellige forutsetninger, derfor er det viktig at læreren kan se den enkelte elev i forskjellige situasjoner. Gi god oppfølging og veiledning, om nødvendig gi tilpasset opplæring.

6)Læreren må kunne reflektere over egen kompetanse og kunne vurdere kvaliteten på opplæringen.
- Det er viktig at læreren hele tiden vurderer seg selv. Vurdere om undervisningen når frem til elevene. Kanskje stoffet er for vanskelig eller lett. Da må læreren kunne vurdere kvaliteten og legge om på undervisningen. Her er selvinsikt viktig.

7)Læreren skal ha et godt samarbeid med kollegaene, og kunne samarbeide med disse på en god måte i arbeidet med elevene i skolehverdagen.
- Dette er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og for å trives i jobben.

8) Læreren skal være både inspirerende og motiverende for elevene.
- En lærer må legge opp undervisningen slik at elevene blir motiverte og inspirerte til å lære nye ting.

9) Læreren skal sette krav til elevene og forvente faglig progresjon og sørge for at elevene hver dag skal oppnå en mestringsfølelse.
- Har ikke elevene noen mål de skal nå ser ikke elevene noen grunn til å jobbe hardt. Mestingsfølelse er viktig for elevenes selvbilde og det gir motivasjon til videre arbeid.

10) Læreren må vise vilje til å tenke i nye baner og prøve ut nye metoder.
- Om en lærer alltid legger opp undervisningen likt vil dette bli kjedelig for elevene, litt variasjon er bra.

På fredagen var det fremføring av de forskjellige casene. Det var veldig spennende å høre hvordan de forskjellige gruppene hadde løst casene. Selv om de fleste gruppene hadde nokså like svar på casene, ble det flere høylytte diskusjoner som kunne vart i timevis!

Refleksjon etter praksis uke 9,10 & 11

Da var den siste praksisperioden for i år over. En praksisperiode der jeg lærte mye. Målet mitt for denne perioden var at jeg skulle bli bedre på klasseledelse. Det ble jeg i løpet av disse tre ukene. Men det er mye igjen før jeg blir en virkelig god klasseleder. Øvelse gjør mester sier jeg!


Jeg ønsker at elevene jeg underviser skal like undervisningen. At de ikke skal ha den innstillingen som mange har at det er kjedelig på skolen. Derfor har jeg prøvd å legge opp til variert undervisning. Ikke alle timene ble like varierte og interessante, men jeg prøvde så godt jeg kunne.


Det som har vært greit i klassen vi har vært er at de aller fleste elevene er ivrige og liker å lære. De tenker mye og de kommer med mange gode og reflekterte spørsmål, som kan vippe en hver av pinnen. I mange klasser er det slik at om læren spør et spørsmål så kikker elevene i pulten å vil ikke svare. I denne klassen er det mange ivrige hender i været som vil svare på alle spørsmål.
Alle på praksisgruppen hadde hver sitt matematikk-kurs. Line hadde om tallforståelse, Marianne om addisjon, jeg om subtraksjon og Maria om multiplikasjon. Kursene var for de elevene som ikke var så gode på de forskjellige regnemåtene. Jeg begynte mitt subtraksjonskurs med å sette opp lette stykker uten låning i et plassverdisystem, for å vise elevene hvor enerplassen, tierplassen, hundrerplassen osv. er. Dette klarte de fleste elevene, men da det kom til å låne fra en plass til en annen var det ikke alle som klarte det like lett. Elevene fikk utdelt oppgaver, noen der de skulle sette stykkene opp og regne ut og tekstoppgaver. Tekstoppgavene gikk for det meste ut på penger f. eks: Du går inn i en butikk med 200 kroner og bruker 43 kroner på brus og 19 kroner på chips. Dette er en tekstoppgave som kan knyttes opp til dagliglivet. En oppgave elevene selv kan sette seg inn i å tenke at dette kan de faktisk få bruk for når de går i butikken. Da skjønner de som ikke kan subtrahere at dette er noe de kommer til å få bruk for hele livet.


Et rosignal er noe som er viktig å ha i en klasse har jeg nå erfart. I begynnelsen på disse tre ukene brukte jeg stemmen min på å få ro. Dette er som kjent ikke så veldig heldig for stemmen. Derfor er det å ha et signal om at det skal bli ro en bedre måte å signalisere på. I klassen jeg var i ble det brukt en liten bjelle. Denne fungerte veldig effektivt, det skulle ikke mange ring til for at hele klassen satt som lys. Men det falt meg ikke helt naturlig å bruke denne bjellen i begynnelsen. Jeg har aldri selv hatt en lærer som har brukt noe annet signal enn stemmen, det er kanskje derfor jeg ikke helt klarte å venne meg til dette i begynnelsen. Men etter at jeg hadde brukt bjellen noen ganger vendte jeg meg til det. Så neste praksis periode skal jeg med en gang avtale et rosignal i klassen, har de ikke et signal fra før så blir det nok en bjelle.