Animasjon og Collage

Timen i dag om animasjon og collage har vært kjekk og lærerik. Resultatet ble så som så... Men det var første gang, men forhåpentligvis ikke siste!











Endelig har jeg fått jenten min til å danse som et lyn på skjermen. Det tok lang tid det!

Om man går inn i LK06 og ser på hva som står under kompetansemålene i Kunst og Håndtverk ser man at elevene skal etter 4.årstrinn kunne bruke enkle funksjoner og digitale bildebehandlingsprogram.
Etter 7.årstrinn skal elevene kunne bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy,fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. etter 10.årstrinn skal elevene bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram.

Så som lærer har du utbytte av å kunne bruke data for å videreformidle det til elevene. Selv om de ofte sikkert kan mer enn deg. Det oppdaget jeg ute i praksis når vi skulle lage animasjonsfilmer. Elevene tok ting kjapt og fikk det til.

Turdag

Første dag etter praksis tok Birgit oss med på en koselig turdag, en faglig turdag. Været var flott! Dette ble en vellykket dag!

Målet med denne turen var at vi skulle få dele våre erfaringer fra praksis. Vi hadde erfart forskjellige ting. Det virket det som om det var mange positive erfaringer, men det var også erfaringer som ikke var så positive. Gjennom samtalene vi hadde fikk vi snakket både om det positive og det negative. Det var nok til god hjelp for oss å få snakket om dette.

Når man sitter i klasserommet er det ofte de samme som tar ordet, men slik var det ikke i dag. I dag fikk alle si det de hadde på hjertet. På bordet jeg satt gikk vi på rundgang, alle fikk si litt om sine erfaringer.

Denne dagen ble en suksess! Mye ros til Birgit som tok oss med hjem til seg selv og stekte vafler til oss.Det var bra med en slik dag, der vi fikk snakket i lag å bli litt bedre kjent på tvers av klassene.

Refleksjon etter praksis uke 46&47

I denne praksisperioden har det vært mye å tenke på og mye å legge til rette. Jeg har vel aldri tenkt på hvor mye lærere må forberede seg til hver time og i tilegg tenke på de elevene som trenger tilrettelagt undervisning. Selvfølgelig vil dette etter en stund gå litt mer automatisk. Men nå i begynnelsen er det litt å sette seg inn i. Så jeg er glad for at vi fikk denne litt ”myke” starten på læreryrket.

Jeg sitter igjen med mye positivt etter disse ukene. Undervisningen har gått veldig greit. Jeg trodde kanskje det skulle bli litt vanskelig å stå foran i klassen og undervise, at det skulle bli litt som om å ha en fermføring på skolen. Men det var ikke slik i det hele tatt. Det å stå fremme og gå rundt å hjelpe og veilede elevene var ikke noe skummelt. Elevene virket interesserte i det vi underviste i og hadde mange svar og reflekterte spørsmål. I begynnelsen var det litt vanskelig å få ro i klassen, men etter noen dager gikk dette bedre. Det virket som om at elevene begynte etter hvert å skjønne at det faktisk var jeg student som var læreren og at jeg på samme måte som andre lærere vet ”hvordan jeg vil ha det”. Selv om elevene har blitt bedre til å høre på meg som student er dette med å få ro i klassen noe jeg må jobbe videre med i neste praksis periode. Jeg er nok ikke så flink til å være noen streng lærer. Grunnen til det er nok at jeg aldri har vært i en slik rolle før. Men jeg er forberedt på å jobbe med dette perioden som kommer til våren.

Undervisningsplanlegging

Når en er lærer er det mye man må tenke igjennom før man skal legge opp til en økt. Det er mange ting som må klaffe. Det må være en sammenheng mellom hva økten skal inneholde, læreren må vite hvorfor han eller hun gjør det på nettopp denne måten og hvordan aktivitetene som skal bli gjort blir gjort. Det er viktig å ha et mål for økten og legge opp økten slik at dette målet blir oppfylt.

Diamantskjemaet er til veldig god hjelp når en time skal settes opp. Bruker man dette skjemaet på riktig måte blir det lettere og se strukturen på timen eller økten. Så for hver time jeg skal ha i praksis nå skal jeg lage et diamantskjema, på denne måten blir det også lettere for meg for da er hele timen lagt opp slik at jeg kanskje klarer å unngå for mange ”overraskelser”. Planlegging vil redusere usikkerheten i skolehverdagen. Selv om undervisningen skal være godt forberedt og planlagt er det også viktig at det går å justere og være fleksibel om noe uforutsett skulle skje. Det å ha en plan B er ikke alltid så dumt, det har jeg fått erfare i praksis.

Den didaktiske relasjonsmodellen er delt inn i seks faktorer:
1:Læreforutsetninger: alle elever er forskjellige og alle kommer til skolen med ulike forventninger, kunnskaper og erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. Detter er alle forskjellige læreforutsetninger. En lærer må ha kunnskap om elevene, elevenes interesser og ever for å kunne planlegge en kreativ og fleksibel måte og undervise på.
2: Rammefaktorer: dette er faktorer som begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Mange rammefaktorer er gitt fra myndighetene som for eksempel klassestørrelse og timeantall.
3:Mål: her må læreren tenke gjennom hva som er målet i denne økta og formulere et mål som kan gjøre slik at det blir mulig å nå målet.
4:Innhold: hva skal bli brukt i undervisingen for at målet skal bli mulig å nå? Lærebøker, fagbøker, internett, osv..
5:Læringsaktiviteter: hva som skal bli gjort i økta, hvilke arbeidsmetoder skal bli brukt, individuelt eller i gruppe, osv.
6:Vurdering: læreren må vite hvordan han skal vurdere elevene, hvordan han skal finne ut om elevene har lært det som var målet for økta.

For å vite hva som faktisk skal planlegges i forkant av en økt er det veldig viktig å vite hva elevene faktisk skal lære. Det er viktig å vite hvilke kompetansemål som skal læres i de forskjellige fag på de forskjellige trinn. Når jeg skal planlegge en undervisningsøkt går jeg innpå nettsidene til undervisningdirektoratet for å finne ut av kompetansemål til det faget og det trinnet jeg skal ha.

Når kompetansemålene er funnet er utfordringen og legge opp økten slik at alle elevene i klassen skal få det til. Noe som en elev får til for nødvendigvis ikke en annen elev til. Tilrettelagt undervisning er viktig. Selv om det er over tjue forskjellige personer i en klasse skal alle føle at de mestrer. Elever er forskjellige og kan ulike ting på ulike nivåer.

Undervisning kan foregå på forskjellige plasser. Klasserommet er kanskje ofte den letteste løsningen, men det er kanskje ikke alltid den beste. Skal elevene lære om trær, hvorfor sitte inne i et klasserom da? Hvorfor ikke gå ut i naturen og se på de forskjellige trærne som fins.

Makvise-prinsippene er noe jeg kommer til å ha i bakhodet når jeg legger opp til undervisning. Motivere elevene, Aktivisere elevene, Konkretisere innholdet, Variere undervisnings måtene, Individualisere, Samarbeid og Evaluering.

10 teser for god undervisning
1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen
2. Effektiv utnyttelse av læretiden
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg
4. Mangfold av metoder og organiseringsformer
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk
6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev
7. Et undervisningsklima som fremmer læring
8. Meningsskapende språk i undervisningen
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner

Disse punktene vil jeg prøve å bruke så mye som mulig i min undervisning nå som student og også når jeg blir lærer. Håper på at praksis blir bra og undervisningen går som planlagt!

Nå er praksisperiodene over, jeg har hatt stort utbytte av å lage diamantskjema til hver undervisningsøkt jeg har hatt. Det har vært til god hjelp i øktene, det har gjort det lettere og holde seg innenfor tidsskjemaet og lettere å ikke spore av, det har også fungert som et slags manus. Også etter økten er det greit å sette seg ned med diamantskjemaet for å se gjennom hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra.

Pedagogikk prosjekt

Da var prosjektet om de forskjellige læringsteoriene avsluttet. Når vi fikk oppgaven satte praksisgruppen seg ned og kikket gjennom stoffet, som ikke var så rent lite. Så vi fant ut at det ville bli lettest å dele det opp, slik at det ble noen teorier på hver. Vi skrev alle sammendrag om det vi hadde lest og samlet oss et par dager etter på for å diskutere hva vi hadde lest. Helt fra første stund var vi alle enige om at vi skulle lage en film. Grunnen til det var kanskje at vi hang oss opp i eksempelet Birgit viste oss før vi begynte å arbeide med oppgaven. Der noen tidligere studenter hadde laget en film hvor de trakk frem noen av de ulike læringsteoriene.

Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Som lærer er det viktig å ha et pedagogisk grunnsyn, da kan læreren ut i fra det legge opp undervisningen. På den måten vil læreren hele tiden være bevist på hvorfor han/hun velger nettopp den måten å undervise på.

Alle teoriene vi leste om hadde noe som var bra, men det var også ting som ikke var så bra i noen av teoriene. Vi klarte ikke å velge oss ut kun en teori, så vi valgte fire. Læringsteoriene vi var enige i om at var viktige og likte best var: Lev Vygotsky, Endel Tulving, John Dewey og Frederic Skrinners teorier. Vi satte teoriene sammen og laget noen punkter:

Hvordan lærer barn?
Et barn kan lære gjennom demonstrasjoner og gjennom egne erfaringer. En demonstrasjon kan være at læreren står fremme og går først gjennom noe på tavlen. Deretter skal eleven selv utføre det som er blitt demonstrert. John Deweys og hans slagord ”Learning by doing” er meget sentralt her.

Hvordan motivere elevene?
Vi mener ikke at en lærer skal kjefte på elevene, og gi negative tilbakemeldinger. Dette vil ikke gi noen motivasjon til elevene og de vil ikke forbedre seg. Men om en lærer gir mye ros og gode tilbakemeldinger motiverer dette elevene og de kan se at å gjøre ting bra lønner seg og vil fortsette med det gode arbeidet. Så ros er viktigere en ris! Belønning for et godt utført arbeid bli da ros eller en god karakter. Det som blir lært til elevene må ha en relevans. Det må være en grunn for at elevene skal lære det de skal lærer. Er det ingen relevans vil ikke elevene se noen grunn til å lære. Inspirasjon er også et nøkkelord når det gjelder motivasjon.

Hva er kunnskap?
Ja, hva er egentlig kunnskap spurte vi oss når dette spørsmålet kom. Det vi kom frem til var at kunnskap må være noe som oppnår gjennom forståelse. Det er ingen vits i å sitte å gjøre noe en ikke forstår. Hva er vitsen med mange formler når en ikke vet hva de faktisk står for? Så for å ha kunnskap om noe så må en forstå hva det dreier seg om.

Hvordan undervise på best mulig måte?
Undervisningen skal være konkret, relevant og engasjerende. Læreren skal forklare og konkretisere, eleven skal utføre og erfare, med innspill i fra læreren. Gjerne der læreren stille de ”gode spørsmålene” om eleven sitter fast.

Hvordan finne ut at elevene har lært det de skal?
Det første som slår meg når det er snakk om hvordan man kan finne ut hva elevene har lært er prøver. Men skal en prøve vise læreren hva den eleven egentlig kan? Om en lærer inkluderer elevene inn i undervisningen, at det ikke er han eller hun som skal stå fremme og gå gjennom stoff, men at faktisk eleven får være aktivt med i undervisningen. Læren kan også gå rundt å observere, se hva eleven får til og hva eleven sitter fast med. Sitter en elev fast lærer den mer av at læreren gir ledetråder og ikke sier svaret.

Denne oppgaven har vært lærerik og kjekk å jobbe med. Som sikkert mange andre var jeg litt redd for at det skulle bli like fremføringer. Der tok vi feil gitt! Selv om det var mange som hadde de samme teoriene så var det stor variasjon i hvordan oppgaven hadde blitt løst. Vi er gode vi!

Jeg ser frem til neste gruppeoppgave som forhåpentligvis er rett rundt hjørnet! Praksisgruppa er knall! Ingen over, ingen ved siden!

Nå er vi ferdige med praksisen for i år. Måten jeg har lagt opp mine undervisningstimer på er at jeg først går gjennom nytt stoff, deretter har elevene jobbe alene eller sammen i grupper men oppgaver som er relevante til emnet. Så elevene får i stor grad læring gjennom å gjøre forskjellige ting. I naturfag hadde vi om gran og furu. Da gikk vi ut i skogen og så på de forskjellige tresortene. Jeg vil tro at elevene lærere mer av det og vil huske dette bedre enn om vi hadde vært inni klasserommet og snakket om de forskjellige tresortene.

Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Det er ikke så mye som skal til for at elever skal føle seg sett. Birgit gjorde et godt eksempel på det i dag synes jeg; Hun åpnet dagen med å stå i døren, ta oss i hånda og ønske oss en god morgen. Det ble en god morgen!

Samfunnet vårt er i stadig endring hele tiden skjer det noe nytt. Det som er sant i dag, kan være usant neste uke. I dag er en ikke ferdig etter ”utdannelsen”, mange av oss må videreutdannes og omskolerest. Du blir aldri ferdig utlært. Det er viktig å følge med i utviklingen, for det skjer nye ting hele tiden. Den nye generasjonen har fått mange navn f. eks Play-station generasjonen og E-generasjonen. Vi vet alle at fedme er et stort problem i dagens samfunn. Mye av grunnen til det er nok nettopp den nye måten vi lever på. Mange sitter inne og ser på TV og spiller TV-spill istedenfor å være ute å leke med andre.

Barn trenger voksne, voksne som setter klare grenser. Barna må vite at om de ikke gjør som de skal, eller om de oppfører seg på en måte som ikke er akseptert blir det følger av det. Selv om en lærer skal sette grenser i en klasse skal ikke læreren være autoritær, men læreren skal ha autoritet. Dette er noe jeg synes er veldig viktig. En elev skal ikke være redd for læreren. Da blir det et dårlig læringsmiljø.

Dette med å sende elevene til rektor har jeg vel egentlig aldri tenkt på før nå. Jeg har alltid tenkt at om en elev gjør noe galt, så må eleven til rektor for å få kjeft. Nå når jeg tenker over det er det viser egentlig det at læreren ikke takler en slik situasjon, og tar den enkleste utveien med å sende eleven til rektor.

Noe alle lærere bør gjøre på det første foreldremøte når elevene begynner i 1. klasse er å få foreldrene med på at de ikke skal snakke negativt om skolen eller om lærere foran elevene. Små barn ser opp til å hører på sine foreldre og søsken. For eksempel om far sier at en lærer er dårlig og ikke kan jobben sin, så vil jeg tro at det ikke er så ren liten sannsynlighet for at også datteren eller sønnen vil få det samme synet på denne læreren.

Det er mye som skal til for at det skal bli et godt læringsmiljø. Noe som ødelegger dette er mobbing. Det er så mange som 35 - 40 000 av norske barn som blir mobbet. Selv om det er satt i gang mange tiltak for å bli kvitt mobbingen, men det ser ikke ut som om man blir kvitt mobbingen, ikke med det første. Svar til kritisk venn: Det jeg vil gjøre for å forebygge mobbing er at jeg vil slå ned på det fra første stud å ha nulltoleranse for det. Lære elevene å akseptere hverandre for den de er.

I begynnelsen av timen i dag hadde vi en gjennomgang av ulike undervisningsmetoder. Her var det mye å ta med seg videre. Vi fikk utlevert et hefte der de forskjellige undervisningsmetodene vi hadde hatt om var tatt med. dette kan komme til nytte når jeg selv skal legge opp undervisning. Grunnen til at det er viktig å vite om de forskjellige undervisningsmetodene er fordi det er viktig med variasjon i en hverdag med mye fagstoff som skal formiddles. Det er lett at det alltid blir den samme måten stoff blir lagt frem på.

Filmen vi så om gutten Robin som ble mobbet på skolen overrasket meg. Ikke i seg selv at en gutt ble mobbet, men hvor lite skolen gjorde i forhold til det. Robin og foreldrene var i kontakt med skolen, men når ingen ting hjalp var siste utvei for Robin å bytte skole. Kapittel 9A i Opplæringsloven gjør det straffbart for en skole å ikke handle når de oppdager eller får mistanke om mobbing. Dersom du er misfornøyd med måten skolen behandler saken på, gir loven deg rett til å klage saken inn for kommunen og Fylkesmannen, og å anmelde skolen til politiet.

Observasjon- mer enn bare å se

Mandag 10.september, uka før vi skulle ut i observasjons praksis hadde vi en økt om nettopp observasjon. Jeg har vel egentlig aldri egentlig tenkt på hva observasjon er. Det som kommer til å bli den største utfordringen i praksis er å observere og ikke skildre det enn ”tror” enn ser.

Observasjon er viktig for en lærer. På denne måten vil læreren kunne innhente viktig informasjon om hver enkel elev eller elevgruppen. Dette vil øke forståelsen for hva som foregår. Det vil også være lettere å gå tilbake og se på ting. Observasjon hjelper til at læreren så nøyaktig som mulig kan skildre det som faktisk skjer, og ikke hva læreren tror skjer, eller hva læreren kunne tenke seg å se.

Det finnes forskjellige måter å observere på. Loggbok er en av dem, der tar læreren notater fra hendinger eller episoder han har lagt spesielt merke til. Også det å skrive loggbok er en måte å observere. Her kan læreren ta notater om ting som har skjedd og tanker. Andre måter å observere på kan være feltanalyse, der læreren går inn i situasjonen og er en aktiv deltaker. Løpende protokoll der det er detaljert skildring av det som har skjedd.

Jeg vil nok komme til å bruke ulike former til å observere når jeg blir lærer. Loggbok høres ut som en grei måte å observere på. Her kan du gå tilbake til spesielle hendinger. Jeg vil også tro at på denne måten kan en se hvordan ting utvikler seg. Både hvordan klassen fungerer og hvordan undervisningen går.

Etter en time med gjennomgåing av emne fikk vi en oppgave, vi skulle ut for å observere noen på skolen. Jeg satt meg ned på et bord ved kantina. Det var en person som satt ute på benken. Jeg merket med en gang at jeg måtte øve mer på å bli en bedre observatør, det var mer skildring en observering. Så det må jeg tenke på når jeg er uti praksis.

Ordet empati var nytt for meg. Men jeg forstår godt at det er et veldig sentralt ord i lærerrollen. En observatør må ha evnen til empati, evnen til å leve seg inn i et annet menneskes situasjon og tankeliv. Når du er lærer er du jo også en observatør og må ha empati for elevene sine og lære de å ha empati for andre. En kan ikke observere alt når en bare har en uke på seg til å gjøre det. Så jeg har valgt å observere:

- Opplæringssituasjonen

- Regler og rutiner

- Hva elevene snakker om, hva er de interessert i

- Hva har de på seg

- Hva de liker å gjøre på

Nå har det gått noen dager siden observasjons praksisen på Skåredalen skole var ferdig. Det var en uke med mange nye inntrykk. Det jeg ble mest overasket av var hvor forskjellige elevene var. Guttene var veldig ivrige og de spurte oss om alt mulig uten hemninger. Jentene var mer reserverte, men når jeg satt meg ned med de åpnet de seg litt mer.

Jeg vil tror at det var bra at jeg hadde valgt ut noen ting jeg ville observere på forhånd, slik at det ikke ble for mye å fokusere på.På forhånd av praksisen sa Birgit at vi skulle fokusere på det positive og generelle, og ikke det spesielle. Hadde hun ikke understreket dette hadde nok min logg blitt annerledes.

Onsdagen i observasjons praksisen var vi tilbake på HSH for en seminardag. Vi gikk sammen i grupper på tvers av klassene, vi snakket om det va hadde opplevd og observert. Det var kjekt å høre hva de som hadde vært på Langeland hadde å si. Alt i alt så var det en bra dag!

Det jeg lærte under observasjons praksisen var å se hvordan elevene var. Hvordan de var mot hverandre og hvordan de var mot oss. Det som har forandret seg fra da jeg gikk på baneskolen var klærne. Da jeg gikk brydde vi oss ikke særlig om hva vi hadde på oss. Nå er det tydelig at det er WOW som er inn og merkeklær. Egentlig litt skremmende at barn bryr seg så mye om hva de går i. Det er faktisk så galt at om de ikke går med de rette klærne så blir de ertet.

Min kritiske venn Ina lurer på hva jeg fokuserte på, og hva jeg hadde fokusert på om ikke Birgit hadde sakt noe om at vi skulle fokusere på det positive og generelle.Jeg fokuserte på det som var positivt og generellt;) Hadde ikke Birgit sakt noe hadde jeg nok sett mer på det som var spesielt å kanskje ikke så vanlig.

Lærerens mandat og mange oppgaver

Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr noe som er betrodd en. I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.

I denne økten med pedagogikk snakket vi en del om forfatter og lektor Inge Eidsvåg. En mann som virkelig brenner for sitt fag. Han har skrevet De ti bud for lærere, noen bud jeg absolutt vil si er veldig viktige å følge når en er lærer. Han får veldig klart frem at det nytter ikke og bare kunne sitt fag, enn må kunne undervise i det på en måte som gjør det interessant for elevene.”- Å være lærer er ingen jobb! En lærer må gløde”, sier Inge Eidsvåg. ”- Å være lærer handler først og fremst om å gi barn lyst til å lære og mot til å leve.” Jeg vil si at å være lærer er en jobb, men det er en jobb du må virkelig må brenne for, å være lærer en er livsstil.

”– Læreryrket er spesielt. Jeg vil gå så langt å si at det nesten handler om å ha et kall. Å være lærer handler om noe av det viktigste i et samfunn. Vi har påtatt oss å danne mennesker”, dette sier Inge Eidsvåg. Dette er ord jeg er enig i. I dagens samfunn så er det lærere som danner mennesker. Når et barn våkner om mårene så er det rett på skolen. Der er de i mange timer hver dag og de eneste voksne de ser da er lærerne på skolen. Og selv om du vil det eller ikke da så blir du en rollemodell som lærer. Klart foreldrene også spiller inn, men når barnet kommer hjem etter en lang skoledag så er det gjerne fritidsaktiviteter som står på planen og de får heller ikke da være med sine foreldre. Mange familier har det nok slik at den eneste tiden på dagen hele familien er samlet er til middag eller kvelds.

Hovedansvaret når det gjelder å oppdra et barn ligger på foreldrene, men som lærer er det en viktig del av arbeidet å hjelpe til. Det er viktig å holde god kontakt mellom lærer og elev. Men det er også viktig å holde kontakten mellom lærer og foresatte.

Noe jeg har forstått som er veldig viktig er at en lærer forbereder å planlegge sin egen undervisning. Det er ikke bare uke til uke som skal planlegges, det er hele år som skal planlegges om gangen. Og disse årsplanene må stemme overens med læreplanene.

Etter hver pedagogikk time vi har så skjønner jeg hvor viktig dette egentlig er. Om jeg tenker litt tilbake så kan jeg huske mange forskjellige lærere og det er nok ikke alle som har vært like flinke å undervise på en pedagogisk måte.

Jeg tror at det kommer til å bli en stor utfordring i min egen lærerrolle å planlegge økter som flest mulig elever for størs mulig utbytte av. Det å planlegge med tråd med lover og læreplaner tror jeg egentlig ikke blir noe stort problem. Lovene og læreplanene har du jo foran deg, men hvordan skal du kunne få de ut i livet? Det kommer nok til å bli utfordringen. De ukene jeg har vært uti praksis har jeg fått prøve meg når det gjelder planlegging. Timene jeg har hatt vil jeg si at har jevnt over gått greit. Men spørsmålet er om alle elevene fikk noe ut av det. Ble det for vanskelig for de svake og for lett for de sterk? Det er her tilpasset opplæring kommer inn og det nok det som kommer til å blir den største utfordringen når jeg blir ferdig utdannet som lærer. Hvordan skal jeg klare å tilpasse undervisningen i en klasse med 20-30 elever?

Det er et enormt ansvar som ligger på lærere. De skal ikke bare undervise elevene med de har også en ”utvidet” lærerrolle som består av omsorgsarbeid. Jeg synes det er veldig viktig at alle elevene skal føle seg sett, ikke bare gi oppmerksomhet til de som ønsker det, men også til de mer stille elevene som ikke krever oppmerksomhet. Også det å støtte foreldrene i omsorgsarbeidet er viktig, det er ikke alltid at alle foreldre klarer å gjøre dette helt alene og da er det bra at de kan stole på at læreren hjelper litt til.

Det er fem grunnleggende kompetanser som skal ligge til grunn for all opplæring i skolen uansett fag eller nivå.
· Å kunne uttrykke seg munntlig
· Å kunne utrykke seg skriftlig
· Å kunne lese
· Å kunne regne
· Å kunne bruke digitale verktøy

En lærer jeg husker godt

Om jeg skal velge meg ut en lærer jeg husker godt så må det bli læreren jeg hadde fra første klasse til syvende klasse.

Hun hadde krøllete blondt kort hår. Hun var lang og tyn, ett lunt smil og store øyenlokk med mye øyenskygge.

Alltid rettferdig mot oss og bestandig i godt humør. Hun hadde ingen egne barn så hun behandlet oss som sine.

Var det noen som ikke forstod noe eller følte seg litt utenfor var hun alltid der til unnsetning. Hele klassen følte seg trygge på henne. Og alle likte henne svært godt.

Men som de aller fleste barn var vi veldig opptatte av å finne små feil ved henne. Det var ikke rare greiene vi fant, men hun hadde veldige hårete legger, ett lite mellomrom mellom fortennene og innimellom også dårlig ånde. Og var det den dagen med dårlig ånde så var dette det store samtaleemnet i friminuttene og på veien hjem.

Selv om vi på den tiden ikke ville innrømme at hun var en fantastisk god lærer så viste vi å sette pris på henne. På hennes 40års dag samlet klassen seg på tjue utenfor skolen, alle hadde to store røde roser hver. Det var noen i klassen som gikk i korpset så de gikk fremst og spilte bursdagssangen, vi andre gikk bak og sang. Så begynte vi å marsjere oppigjennom byggefeltet der hun bodde. Da vi nådde fram utenfor stoppet vi og sang så høyt vi kunne. Etter en stund kom ett trøtt trynet til synet mellom gardinene for å sjekke hva som stod på. Der stod vi alle tjue i finstasen og overrasket henne.

Når jeg tenker tilbake på denne læreren dokker det opp mange gode minner. Det var en lærer med mange gode kvaliteter, vi følte oss trygge og ivaretatt. Noe som er enn forutsetning for å være en god lærer. Hennes metoder og måter å gjøre ting på håper jeg gjenspeiler seg den dagen jeg blir lærer. Da vil både det menneskelige og det faglige bli ivaretatt.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er en veldig viktig og vesentlig i lærer yrket. Det er mange forskjellige mennesker man må forholde seg til. Ikke bare elevene, men også rektor, lærerer, forelder og alle andre rundt skolen.

Kommunikasjon skjer alltid i en sammenheng, en kontekst. All kommunikasjon blir kodet og tolket. Hvilke ord du velger å bruke, tonefallet du har, kroppsspråket. Tolkning skjer på bakgrunn av for-forståelse og meningskontekst til den som tolker. For å bli en god lærer må du kunne kommunisere bra, både verbalt og non-verbalt . Du kan ikke kommunisere likt med alle mennesker. Du må være på bølgelengde med de forskjellige gruppene og personene.Det er ikke alltid det man prøver å formidle som blir oppfattet på den måten man ønsker at det skal bli oppfattet. Skal man nå frem til en klasse som har tjue forskjellige elever så er det en utfordring å få alle elevene til å oppfatte hva som faktisk ble sakt. Om noen ikke oppfatter det du seier på den måten du mener blir det en kommunikasjonsbrist.

Når jeg skal ut i praksis så vil jeg nok tenke mye på hvordan jeg kommunisere med elevene. Det jeg syns er viktigst er å være på elevenes nivå. Også må jeg tenke på hvordan jeg legger frem det faglige innholdet, passe på at jeg ikke bruker ord de ikke forstår.
God kommunikasjon er det når det som blir formidlet blir oppfattet på rett måte av mottakeren. Når partene forstår hverandre så er de på bølgelengde.

Hva vil jeg gjøre for å skape god kommunikasjon mellom meg og de jeg skal omgås med når jeg kommer ut i arbeidslivet? For å skape god kommunikasjon vil jeg alltid se på hvem jeg kommuniserer med. Når jeg snakker med mine venner snakker jeg på en annen måte enn når jeg snakker for eksempel med min bestemor. Det å bruke hodet når en snakker kommer du langt med tror jeg.

Episoden vi så av ”Kroppen” gav oss en god innføring i kroppsspråk på en morsom måte. Det jeg bet meg spesielt merke i var hvordan vi mennesker unngikk å komme for nærme andre, den såkalte intimsonen. Sitter det noen på en benk, setter vi oss sannsynligvis på den benken det ikke sitter noen andre.

I økten lagde vi også ”kjøreregler” for praksisgruppa, noen enkle regler for hvordan vi skulle samarbeide gjennom året. Som for eksempel hva vi skulle gjøre for å forebygge konflikter, hvilke forventninger vi har til hverandre og hvem som skal være gruppeleder.

Hele 70 prosent av vår kommunikasjon er gjennom kroppsspråket. Vi fikk virkelig prøvd oss på disse 70 prosentene med mimelek, vi ble delt inn i grupper, trakk en lapp der det stod hva vi skulle mime. Det var ikke like lett å se hva alle gruppene skulle mime og det var frustrerende og ikke kunne bruke de 30 prosentene med språk!

Hvorfor lærer?

Jeg har helt fra jeg var liten tenkt på å bli lærer, men etter ungdomsskolen var jeg lei skolen. Jeg var lite motivert for å gå mange flere år på skole og bestemte meg for å gå på frisørlinjen. Men etter noen måneder der var jeg ikke lenger så sikker på det valget og bestemte meg for å ta påbygg for å oppnå studiekompetanse slik at jeg kunne begynne å studere for å bli lærer.

Så nå har jeg begynt det fire år lange løpet mot å bli lærer og jeg gleder meg til jeg er ferdig slik at jeg kan begynne å jobbe.

Fagene jeg kan tenke meg å undervise i er matte og naturfag, dette er fag som kanskje mange på barne- og ungdomstrinnet ser på som litt kjedelige fag, men jeg håper at jeg kan bli en lærer som oppnår at elevene liker fagene og at jeg gjør fagene litt spennende slik at elevene liker seg på skolen.

Hvorfor HSH?

Grunnen til at jeg valgte å studere på HSH var fordi det var skolen som lå nermest hvor jeg bor. Derfor kan jeg pendle å slipper å flytte hjemme fra og inn på en liten hybel og jeg kan kan være sammen med kjæresten min hver dag:)

Hei hei!

Hei Hei!

Jeg er Ingrid, født 25. august 1988. Bor på Frakkagjerd og pendler hver dag til høgskolen på Stord der jeg studerer, for å så ende opp som allmennlærer om fire år.

Før jeg begynnte på HSH har jeg gått på frisørlinja på Haugaland vgs. etter de to årene på Haugaland gikk jeg et år på Vardafjell vgs. Allmennfaglig Påbygging for å få studiekompetanse slik at jeg kunne komme inn på studiet jeg ønsket.

Når jeg kommer hjem fra skolen er jeg som oftest med kjæresten min og med venner. Jeg jobber også på WOW, en klesbutikk for jenter mellom 8-15 år:)

Så nå ser jeg frem til fire kjekke år på Stord :D