Refleksjonsnotat

Da er tiden kommet for å skrive det siste innlegget i bloggen for i år. Det har vært et interessant år med pedagogikk og jeg har lært veldig mye! Mye å tenke gjennom, mye å gjøre, mye og lese og mye å skrive. Bloggen har vært til god hjelp gjennom året. Hadde jeg bare hatt forelesningene og ferdig med det ville jeg nok ikke tenkt like mye over ting som jeg må gjøre når jeg blogger. Da må jeg sette meg inn i fagstoffet og gå gjennom forelesningen på nytt, noe jeg lærer mye av! Først så jeg vel egentlig på bloggingen som litt slit, men etter hvert så jeg verdien i det og håper vi kan fortsette med bloggingen til neste år.

Jeg så kanskje for meg at pedagogikk var et fag med mye tørr teori med kjedelige forelesninger hvor vi kun satt å så frem. Slik har det ikke vært, klart det har vært forelesninger med de aller fleste har vært inspirerende og nyttige. Det har også vært stor variasjon, med gruppearbeid og oppgaveløsning i øktene. IKT er også noe som har gjort pedagogikkfaget interessant, arbeidet med barn og nye medier, animasjoner og sammensatte tekster har lært meg nye ting jeg kan ta med meg videre i undervisningen.
Pedagogisk grunnsyn var temaet i den første oppgaven vi hadde. Her skulle vi sammen i praksisgruppen finne ut hvilket pedagogisk grunnsyn vi hadde. Det var en vanskelig oppgave og det var kanskje litt tidlig for meg å danne meg noe grunnsyn. Vi klarte ikke helt å bestemme oss for hvilket grunnsyn som skulle ligge til grunn. Nå etter mer undervisning, lesning og praksis har jeg endret mitt syn litt. Jeg har vel egentlig alltid tenkt det å gjennomgå stoff og så la elevene jobbe selv med det er den beste måten å undervise på. Grunnen til det er kanskje at det er slik jeg har selv blitt undervist på i alle år. Etter at vi hadde om undersøkelseslandskap er jeg ikke lenger så sikker, på denne måten finnes elevene ut av mer selv, og jeg vil tro at de lærer mer om dette og husker det på en annen måte enn om læreren står fremme på tavla og går gjennom stoffet. Men klart skal det være variasjon i undervisningen.

I praksis har jeg fått mange gode erfaringer og utfordringer. Det er ikke alltid like lett å huske på at det er det positive som skal bli fokusert på. Lett er det også å gi de urolige elevene og ”urokråkene” all oppmerksomhet og ”glemme” elevene som ikke gjør så mye utav seg. Praksis har gjort meg mer sikker på at det er lærer jeg vil bli. Jeg syns det er kjekt å undervise og det er gøy å være med barn.

Oppgavene vi har hatt gjennom året har vært relevante for yrket. Casen om Mons og det yrkesetiske seminaret har kanskje vært oppgavene jeg lærte mest av. Det er bra å jobbe konkret med fagstoff, det lærer jeg mye av.

Etter oppgaven vi hadde om motivasjon har jeg forstått at det ikke nytter med kun ytremotivasjon og belønninger. En elev må ha indremotivasjon. Som lærer må du kunne finne ut hva som gjør at elevene ikke er motiverte, og etter en har funnet ut av det jobbe med å snu det slik at motivasjonen kommer på topp! Dette kommer nok til å bli en stor utfordring.

Jeg har tre år igjen med skole og praksis. Etter disse tre årene håper jeg at jeg er klar til å gå ut som lærer. Det er ikke nok å bare bli lærer jeg vil bli en god lærer, en lærer som er flink til å formidle stoff på en måte som gjør elevene interesserte og lyst til å lære og ikke minst en lærer som klarer å tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på sitt nivå.

Da var den siste bloggen for i år skrevet. Det føles litt godt, et skritt nærmere sommer, det skal bli herlig! Håper på at det er Birgit vi får se til første pedagogikk time neste år (og klart hele året gjennom). God sommer!

Skolefrokost

Skolefrokost på Børtveit var en god avslutning på pedagogikk faget for i år. Det var en god frokost med god mat og kjekk prat! Etter maten fikk vi litt informasjon om hvordan sluttføringen i pedagogikk skulle bli gjort. Det kommer til å bli noen hektiske dager fremover mot sommerferien.

Etter at vi hadde ryddet opp gikk vi til auditoriet for å se på de sammensatte tekstene vi lagde i vinter. Det var gøy å se hvordan de forskjellige gruppene hadde lagt sin presentasjon. Det var en god blanding av gamle og nye barnebøker.

Nå er jeg spendt på hvordan pedagogikk faget blir neste år! Men først en lang og god sommerferie!

Veiledning og vurdering

Veiledning er viktig. Formålene med veiledning er mange. Det som jeg vil si at er viktigst er å fremme motivasjon hos den du veileder. Læring og utvikling skjer gjennom veiledning, feedback, feedforward og gjennom læringsstøttende kommentarer.

I økta tok vi opp begrepet veileder. Hva er et godt ord for det på nynorsk? Vegleiar, rettleiar eller vegvisar. Jeg synes at ”vegvisar” er et passende begrep. En veileder skal vise veien for den som blir veiledet. Er den som blir veiledet på rett spor vil veilederen føre han videre på den rette veien, er den som blir veiledet på feil spor vil veilederen forsøke å vise/ få personen til å forstå hvordan han/hun skal komme på rett spor. Derfor ”vegvisar”.

Veiledning forutsetter dialog. Det er både et saksforhold og en relasjon. Saksforholdet tilhører den som blir veiledet, relasjonen er likeverdig, men den er ofte asymmetrisk. Den som veileder har mer kompetanse på det området enn den som blir veiledet. Noe annet ville kanskje ikke fungert så bra. Det er viktig at den som blir veiledet har tiltro til den som veileder og stoler på det som blir sagt. Om den som blir veiledet ikke har noe tillitsforhold til den som blir veiledet.

Som veileder er det ikke bare råd som skal bli gitt. Det å være utforskende sammen med den som blir veiledet er viktig. Også det og stille de gode spørsmålene som kan få de på rett vei. Det med de gode spørsmålene synes jeg at er litt vanskelig. Det er ikke alltid like lett å stille et godt spørsmål. Ofte er det nok lettest og bare gi svaret rett oppi fanget på elevene, men da vil ikke elevene lærer noe. Om de gode spørsmålene blir stilt må eleven tenke selv og på den måten selv komme frem til et svar. Noe eleven vil lære mye mer av. En veileder må også korrigere. Her er det viktig å ikke bare fokusere på det negative, det vil knekke motivasjonen. Alltid begynne med noe positivt, så trekke frem det som er negativt. Etter det negative/forbedringspotensiale, må det komme noe mer positivt slik at den som blir veiledet sitter igjen med følelsen av at ”dette er noe jeg mestrer”.

Vurdering skjer på flere nivå når det gjelder skoler. Samfunnsnivå med internasjonale tester, nasjonale prøver og eksamensresultat er det som blir vurdert. Ut i fra dette kan man se hvordan skolene ligger i forhold til faglig kompetanse til hverandre. Skolenivå med intern/ekstern skolevurdering, resultat på vitnemål og kompetansebevis. Her er også samfunnsnivået inkludert. På individnivå, som inkluderer både samfunnsnivå og skolenivå er det kartleggingsprøver og vurdering av ulike aktiviteter som blir vurdert.

Jeg synes at det er viktig at elever blir testet jevnlig i sine ferdigheter, gjennom for eksempel målprøver. På denne måten kan læreren se hvordan elevene ligger og ut i fra det vite hva de forskjellige elvene trenger å jobbe med.

Det er mange elever som ikke får god nok vurdering og veiledning på barnetrinnet. Her blir de kanskje roset opp i skyene uten at de egentlig ”fortjener” det. Da vil det bli en tøff overgang til ungdomskolen med karakterer som faktisk viser hvilket nivå du ligger på. Så selv om man skal si positive ting må man ikke gi elevene et urealistisk bilde på egen kompetanse slik at de får en tøff overgang.