Refleksjonsnotat

Da er tiden kommet for å skrive det siste innlegget i bloggen for i år. Det har vært et interessant år med pedagogikk og jeg har lært veldig mye! Mye å tenke gjennom, mye å gjøre, mye og lese og mye å skrive. Bloggen har vært til god hjelp gjennom året. Hadde jeg bare hatt forelesningene og ferdig med det ville jeg nok ikke tenkt like mye over ting som jeg må gjøre når jeg blogger. Da må jeg sette meg inn i fagstoffet og gå gjennom forelesningen på nytt, noe jeg lærer mye av! Først så jeg vel egentlig på bloggingen som litt slit, men etter hvert så jeg verdien i det og håper vi kan fortsette med bloggingen til neste år.

Jeg så kanskje for meg at pedagogikk var et fag med mye tørr teori med kjedelige forelesninger hvor vi kun satt å så frem. Slik har det ikke vært, klart det har vært forelesninger med de aller fleste har vært inspirerende og nyttige. Det har også vært stor variasjon, med gruppearbeid og oppgaveløsning i øktene. IKT er også noe som har gjort pedagogikkfaget interessant, arbeidet med barn og nye medier, animasjoner og sammensatte tekster har lært meg nye ting jeg kan ta med meg videre i undervisningen.
Pedagogisk grunnsyn var temaet i den første oppgaven vi hadde. Her skulle vi sammen i praksisgruppen finne ut hvilket pedagogisk grunnsyn vi hadde. Det var en vanskelig oppgave og det var kanskje litt tidlig for meg å danne meg noe grunnsyn. Vi klarte ikke helt å bestemme oss for hvilket grunnsyn som skulle ligge til grunn. Nå etter mer undervisning, lesning og praksis har jeg endret mitt syn litt. Jeg har vel egentlig alltid tenkt det å gjennomgå stoff og så la elevene jobbe selv med det er den beste måten å undervise på. Grunnen til det er kanskje at det er slik jeg har selv blitt undervist på i alle år. Etter at vi hadde om undersøkelseslandskap er jeg ikke lenger så sikker, på denne måten finnes elevene ut av mer selv, og jeg vil tro at de lærer mer om dette og husker det på en annen måte enn om læreren står fremme på tavla og går gjennom stoffet. Men klart skal det være variasjon i undervisningen.

I praksis har jeg fått mange gode erfaringer og utfordringer. Det er ikke alltid like lett å huske på at det er det positive som skal bli fokusert på. Lett er det også å gi de urolige elevene og ”urokråkene” all oppmerksomhet og ”glemme” elevene som ikke gjør så mye utav seg. Praksis har gjort meg mer sikker på at det er lærer jeg vil bli. Jeg syns det er kjekt å undervise og det er gøy å være med barn.

Oppgavene vi har hatt gjennom året har vært relevante for yrket. Casen om Mons og det yrkesetiske seminaret har kanskje vært oppgavene jeg lærte mest av. Det er bra å jobbe konkret med fagstoff, det lærer jeg mye av.

Etter oppgaven vi hadde om motivasjon har jeg forstått at det ikke nytter med kun ytremotivasjon og belønninger. En elev må ha indremotivasjon. Som lærer må du kunne finne ut hva som gjør at elevene ikke er motiverte, og etter en har funnet ut av det jobbe med å snu det slik at motivasjonen kommer på topp! Dette kommer nok til å bli en stor utfordring.

Jeg har tre år igjen med skole og praksis. Etter disse tre årene håper jeg at jeg er klar til å gå ut som lærer. Det er ikke nok å bare bli lærer jeg vil bli en god lærer, en lærer som er flink til å formidle stoff på en måte som gjør elevene interesserte og lyst til å lære og ikke minst en lærer som klarer å tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på sitt nivå.

Da var den siste bloggen for i år skrevet. Det føles litt godt, et skritt nærmere sommer, det skal bli herlig! Håper på at det er Birgit vi får se til første pedagogikk time neste år (og klart hele året gjennom). God sommer!