Veiledning og vurdering

Veiledning er viktig. Formålene med veiledning er mange. Det som jeg vil si at er viktigst er å fremme motivasjon hos den du veileder. Læring og utvikling skjer gjennom veiledning, feedback, feedforward og gjennom læringsstøttende kommentarer.

I økta tok vi opp begrepet veileder. Hva er et godt ord for det på nynorsk? Vegleiar, rettleiar eller vegvisar. Jeg synes at ”vegvisar” er et passende begrep. En veileder skal vise veien for den som blir veiledet. Er den som blir veiledet på rett spor vil veilederen føre han videre på den rette veien, er den som blir veiledet på feil spor vil veilederen forsøke å vise/ få personen til å forstå hvordan han/hun skal komme på rett spor. Derfor ”vegvisar”.

Veiledning forutsetter dialog. Det er både et saksforhold og en relasjon. Saksforholdet tilhører den som blir veiledet, relasjonen er likeverdig, men den er ofte asymmetrisk. Den som veileder har mer kompetanse på det området enn den som blir veiledet. Noe annet ville kanskje ikke fungert så bra. Det er viktig at den som blir veiledet har tiltro til den som veileder og stoler på det som blir sagt. Om den som blir veiledet ikke har noe tillitsforhold til den som blir veiledet.

Som veileder er det ikke bare råd som skal bli gitt. Det å være utforskende sammen med den som blir veiledet er viktig. Også det og stille de gode spørsmålene som kan få de på rett vei. Det med de gode spørsmålene synes jeg at er litt vanskelig. Det er ikke alltid like lett å stille et godt spørsmål. Ofte er det nok lettest og bare gi svaret rett oppi fanget på elevene, men da vil ikke elevene lærer noe. Om de gode spørsmålene blir stilt må eleven tenke selv og på den måten selv komme frem til et svar. Noe eleven vil lære mye mer av. En veileder må også korrigere. Her er det viktig å ikke bare fokusere på det negative, det vil knekke motivasjonen. Alltid begynne med noe positivt, så trekke frem det som er negativt. Etter det negative/forbedringspotensiale, må det komme noe mer positivt slik at den som blir veiledet sitter igjen med følelsen av at ”dette er noe jeg mestrer”.

Vurdering skjer på flere nivå når det gjelder skoler. Samfunnsnivå med internasjonale tester, nasjonale prøver og eksamensresultat er det som blir vurdert. Ut i fra dette kan man se hvordan skolene ligger i forhold til faglig kompetanse til hverandre. Skolenivå med intern/ekstern skolevurdering, resultat på vitnemål og kompetansebevis. Her er også samfunnsnivået inkludert. På individnivå, som inkluderer både samfunnsnivå og skolenivå er det kartleggingsprøver og vurdering av ulike aktiviteter som blir vurdert.

Jeg synes at det er viktig at elever blir testet jevnlig i sine ferdigheter, gjennom for eksempel målprøver. På denne måten kan læreren se hvordan elevene ligger og ut i fra det vite hva de forskjellige elvene trenger å jobbe med.

Det er mange elever som ikke får god nok vurdering og veiledning på barnetrinnet. Her blir de kanskje roset opp i skyene uten at de egentlig ”fortjener” det. Da vil det bli en tøff overgang til ungdomskolen med karakterer som faktisk viser hvilket nivå du ligger på. Så selv om man skal si positive ting må man ikke gi elevene et urealistisk bilde på egen kompetanse slik at de får en tøff overgang.