Jeg ønsker at elevene jeg underviser skal like undervisningen. At de ikke skal ha den innstillingen som mange har at det er kjedelig på skolen. Derfor har jeg prøvd å legge opp til variert undervisning. Ikke alle timene ble like varierte og interessante, men jeg prøvde så godt jeg kunne.
Det som har vært greit i klassen vi har vært er at de aller fleste elevene er ivrige og liker å lære. De tenker mye og de kommer med mange gode og reflekterte spørsmål, som kan vippe en hver av pinnen. I mange klasser er det slik at om læren spør et spørsmål så kikker elevene i pulten å vil ikke svare. I denne klassen er det mange ivrige hender i været som vil svare på alle spørsmål.
Alle på praksisgruppen hadde hver sitt matematikk-kurs. Line hadde om tallforståelse, Marianne om addisjon, jeg om subtraksjon og Maria om multiplikasjon. Kursene var for de elevene som ikke var så gode på de forskjellige regnemåtene. Jeg begynte mitt subtraksjonskurs med å sette opp lette stykker uten låning i et plassverdisystem, for å vise elevene hvor enerplassen, tierplassen, hundrerplassen osv. er. Dette klarte de fleste elevene, men da det kom til å låne fra en plass til en annen var det ikke alle som klarte det like lett. Elevene fikk utdelt oppgaver, noen der de skulle sette stykkene opp og regne ut og tekstoppgaver. Tekstoppgavene gikk for det meste ut på penger f. eks: Du går inn i en butikk med 200 kroner og bruker 43 kroner på brus og 19 kroner på chips. Dette er en tekstoppgave som kan knyttes opp til dagliglivet. En oppgave elevene selv kan sette seg inn i å tenke at dette kan de faktisk få bruk for når de går i butikken. Da skjønner de som ikke kan subtrahere at dette er noe de kommer til å få bruk for hele livet.
Et rosignal er noe som er viktig å ha i en klasse har jeg nå erfart. I begynnelsen på disse tre ukene brukte jeg stemmen min på å få ro. Dette er som kjent ikke så veldig heldig for stemmen. Derfor er det å ha et signal om at det skal bli ro en bedre måte å signalisere på. I klassen jeg var i ble det brukt en liten bjelle. Denne fungerte veldig effektivt, det skulle ikke mange ring til for at hele klassen satt som lys. Men det falt meg ikke helt naturlig å bruke denne bjellen i begynnelsen. Jeg har aldri selv hatt en lærer som har brukt noe annet signal enn stemmen, det er kanskje derfor jeg ikke helt klarte å venne meg til dette i begynnelsen. Men etter at jeg hadde brukt bjellen noen ganger vendte jeg meg til det. Så neste praksis periode skal jeg med en gang avtale et rosignal i klassen, har de ikke et signal fra før så blir det nok en bjelle.
3 kommentarer:
Hei,
ser at målet ditt var det same som mitt for denne perioden. Sant som du seier, at øving gjer meister! Det er jo utruleg viktig å få ro i klassen for å få til ei god undervisning, og leggje forholda til rette for læring.
Det med å bruke eit rosignal er ikkje dumt. Eg brukte ofte roleg musikk i starten av ein time, for å få elevane til å falle raskare til ro etter friminutt. Elles brukte eg å telje til tre dersom det blei uro i timen. Kunne nok brukt noko anna, for å unngå å bruke stemmen. Lurt med bjelle :)
Brukte de IKT som grunnleggjande dugleik i praksisperioden, og kva gjorde de i så fall?
Svar:
Vi hadde et animasjonsprosjekt i de tre ukene som gikk på verdensrommet. Elevene lagde figurer i lego og plastalina,tok bilder og lagde film i Stop Motion Pro.
Legg inn en kommentar