Observasjon- mer enn bare å se

Mandag 10.september, uka før vi skulle ut i observasjons praksis hadde vi en økt om nettopp observasjon. Jeg har vel egentlig aldri egentlig tenkt på hva observasjon er. Det som kommer til å bli den største utfordringen i praksis er å observere og ikke skildre det enn ”tror” enn ser.

Observasjon er viktig for en lærer. På denne måten vil læreren kunne innhente viktig informasjon om hver enkel elev eller elevgruppen. Dette vil øke forståelsen for hva som foregår. Det vil også være lettere å gå tilbake og se på ting. Observasjon hjelper til at læreren så nøyaktig som mulig kan skildre det som faktisk skjer, og ikke hva læreren tror skjer, eller hva læreren kunne tenke seg å se.

Det finnes forskjellige måter å observere på. Loggbok er en av dem, der tar læreren notater fra hendinger eller episoder han har lagt spesielt merke til. Også det å skrive loggbok er en måte å observere. Her kan læreren ta notater om ting som har skjedd og tanker. Andre måter å observere på kan være feltanalyse, der læreren går inn i situasjonen og er en aktiv deltaker. Løpende protokoll der det er detaljert skildring av det som har skjedd.

Jeg vil nok komme til å bruke ulike former til å observere når jeg blir lærer. Loggbok høres ut som en grei måte å observere på. Her kan du gå tilbake til spesielle hendinger. Jeg vil også tro at på denne måten kan en se hvordan ting utvikler seg. Både hvordan klassen fungerer og hvordan undervisningen går.

Etter en time med gjennomgåing av emne fikk vi en oppgave, vi skulle ut for å observere noen på skolen. Jeg satt meg ned på et bord ved kantina. Det var en person som satt ute på benken. Jeg merket med en gang at jeg måtte øve mer på å bli en bedre observatør, det var mer skildring en observering. Så det må jeg tenke på når jeg er uti praksis.

Ordet empati var nytt for meg. Men jeg forstår godt at det er et veldig sentralt ord i lærerrollen. En observatør må ha evnen til empati, evnen til å leve seg inn i et annet menneskes situasjon og tankeliv. Når du er lærer er du jo også en observatør og må ha empati for elevene sine og lære de å ha empati for andre. En kan ikke observere alt når en bare har en uke på seg til å gjøre det. Så jeg har valgt å observere:

- Opplæringssituasjonen

- Regler og rutiner

- Hva elevene snakker om, hva er de interessert i

- Hva har de på seg

- Hva de liker å gjøre på

Nå har det gått noen dager siden observasjons praksisen på Skåredalen skole var ferdig. Det var en uke med mange nye inntrykk. Det jeg ble mest overasket av var hvor forskjellige elevene var. Guttene var veldig ivrige og de spurte oss om alt mulig uten hemninger. Jentene var mer reserverte, men når jeg satt meg ned med de åpnet de seg litt mer.

Jeg vil tror at det var bra at jeg hadde valgt ut noen ting jeg ville observere på forhånd, slik at det ikke ble for mye å fokusere på.På forhånd av praksisen sa Birgit at vi skulle fokusere på det positive og generelle, og ikke det spesielle. Hadde hun ikke understreket dette hadde nok min logg blitt annerledes.

Onsdagen i observasjons praksisen var vi tilbake på HSH for en seminardag. Vi gikk sammen i grupper på tvers av klassene, vi snakket om det va hadde opplevd og observert. Det var kjekt å høre hva de som hadde vært på Langeland hadde å si. Alt i alt så var det en bra dag!

Det jeg lærte under observasjons praksisen var å se hvordan elevene var. Hvordan de var mot hverandre og hvordan de var mot oss. Det som har forandret seg fra da jeg gikk på baneskolen var klærne. Da jeg gikk brydde vi oss ikke særlig om hva vi hadde på oss. Nå er det tydelig at det er WOW som er inn og merkeklær. Egentlig litt skremmende at barn bryr seg så mye om hva de går i. Det er faktisk så galt at om de ikke går med de rette klærne så blir de ertet.

Min kritiske venn Ina lurer på hva jeg fokuserte på, og hva jeg hadde fokusert på om ikke Birgit hadde sakt noe om at vi skulle fokusere på det positive og generelle.Jeg fokuserte på det som var positivt og generellt;) Hadde ikke Birgit sakt noe hadde jeg nok sett mer på det som var spesielt å kanskje ikke så vanlig.