Motivasjon

Motivasjon er noe vi mennesker trenger, liten som stor. Men hva er motivasjon og hva er det som gjør oss mennesker motiverte? Og kanskje det vanskeligste av alt, hvordan skal en lærer klare å motivere sine elever?

Imsen definerer motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten vdeg like, og det som gir mål og meining.

Det finnes flere typer motivasjon. I økten snakket vi om indre og ytre motivasjon. Om en elev er interessert i et fag og synes at dette er ”kjekt” og meningsfullt er det indre motivasjon. Om en elev gjør ting kun for å oppnå en belønning, eleven har ingen interesse for det som blir gjort. Et eksempel på en slik belønning kan være karakterer, eller penger.

Læreren har mye å si for elevenes motivasjon. Det er veldig lett å sette elver i ”bås”, de ”båsene” som kanskje blir mest brukt om elever er; de svake elevene, middels og de sterkt faglige elevene. Det er klart at det har mye å si for lærerens innstilling til elevene. Da vi var i praksis ble vi fortalt hvilke ”bås” de forskjellige elevene var i. Vi fikk ikke muligheten til å være nøytrale å gjøre oss opp en egen mening om elevene. Rosenthal-effekten viser tydelig at dette med lærens innstilling og forventninger har mye å si for elevenes faglige utvikling.

Noen elever har det som kalles prestasjonsangst, for noen er dette et daglig problem. Noen velger å skulke. Andre kommer på skolen, men gjør alt for at de skal unngå oppgaver og aktiviteter som de er redde for å ikke mestre. Da gjelder det å takle dette på en måte som reduserer dette. Om en elev har prestasjonsangst vil jeg tro at det er bra å begynne med oppgaver elever føler at han/hun kan mestre. Det skal ikke være oppgaver som er alt for lette, men oppgaver som gir litt utfordring med varsom progresjon. En annen ting som forhåpentligvis vil redusere prestasjonsangsten er at elever er i et trygt læringsmiljø. Fase rammer vil også skape trygghet.

I Maslows behovshierarki finner vi de fysiologiske og grunnleggende behovene nederst. Dersom disse behovene ikke er dekket vil de dominere personens oppmerksomhet. En elev som er sulten, utrygg, har sosiale problemer eller mangler selvrespekt vil derfor ha problemer med å konsentrere seg om fag på skolen.Det er viktig at både skolen og foreldrene tar ansvar for at behovene nederst i Maslows hierarki er tilfredssstilt, slik at elevene har gode forutsetninger for å få utbytte av undervisningen på skolen. Også skolen har ansvar for omsorgsfunksjonene, og hvis lærerne tar seg tid til å arbeide med det sosiale miljøet i klassen vil det skape en trygg atmosfære som vil øke sannsynligheten for at elevene blir motivert for det faglige arbeidet. Først når de fysiologiske behovene og behovet for trygghet og kjærlighet er tilfredsstilt kan man jobbe med behovet for å utvikle seg og bruke sine ressurser som vi finner øverst i behovshierarkiet. Her må skolen legge til rette for at elevene får utfordringer og valgmuligheter som er tilpasset den enkeltes nivå og forutsetninger. De fleste mennesker vil prøve å oppnå anerkjennelse, respekt og selvrealisering.

Undervisningsprinsippene i MAKVISE gjelder uansett hvilke arbeidsmåter en lærer velger å bruke:
-Motivering (skapa nysgjerrighet og eierforhold etc.)
-Aktivisering (røynsler, utfordringer og elevaktivitet etc.)
-Konkretisering (bruk av sansene og såkalte ”Gjøringer” etc.)
-Variasjon (spontanitet og ulike innfallsvinkler etc.)
-Individualisering (tilpassing både fagleg og sosialt)
-Sosialisering (felles opplevingar og samarbeid etc.)
-Evaluering (eigenvurdering, lærar si vurdering, prosess/resultat)