Refleksjon etter praksis uke 46&47

I denne praksisperioden har det vært mye å tenke på og mye å legge til rette. Jeg har vel aldri tenkt på hvor mye lærere må forberede seg til hver time og i tilegg tenke på de elevene som trenger tilrettelagt undervisning. Selvfølgelig vil dette etter en stund gå litt mer automatisk. Men nå i begynnelsen er det litt å sette seg inn i. Så jeg er glad for at vi fikk denne litt ”myke” starten på læreryrket.

Jeg sitter igjen med mye positivt etter disse ukene. Undervisningen har gått veldig greit. Jeg trodde kanskje det skulle bli litt vanskelig å stå foran i klassen og undervise, at det skulle bli litt som om å ha en fermføring på skolen. Men det var ikke slik i det hele tatt. Det å stå fremme og gå rundt å hjelpe og veilede elevene var ikke noe skummelt. Elevene virket interesserte i det vi underviste i og hadde mange svar og reflekterte spørsmål. I begynnelsen var det litt vanskelig å få ro i klassen, men etter noen dager gikk dette bedre. Det virket som om at elevene begynte etter hvert å skjønne at det faktisk var jeg student som var læreren og at jeg på samme måte som andre lærere vet ”hvordan jeg vil ha det”. Selv om elevene har blitt bedre til å høre på meg som student er dette med å få ro i klassen noe jeg må jobbe videre med i neste praksis periode. Jeg er nok ikke så flink til å være noen streng lærer. Grunnen til det er nok at jeg aldri har vært i en slik rolle før. Men jeg er forberedt på å jobbe med dette perioden som kommer til våren.